Nordkalottfolket fremmer ny sak om egen næringslov om utmarksnæring og kulturell høsting

-Vi ser at sterke krefter på Sametinget forsøker å skape et inntrykk av at Nordkalottfolket ikke jobber for å få samiske næringer og samisk utmarksbruk anerkjent og styrket, noe som selvfølgelig er helt urikitg. Utmarksbruk, utmarksnæring og næringsutvikling har vært viktige fokusområder for oss i mange år. Men, siden flere nå ser ut til å våkne i forhold til utmarksbruk og utmarksnæring, tar vi tak i en sak som det har vært stor enighet om hos oss i mange år- sier Kjetil Romsdal som møter i Toril Bakken Kåvens sted ved dette sametingsplenumet

Nordkalottfolket har flere ganger fremmet sak om at Sametinget må igangsette et arbeid for en lov som kunne gi all utmarksnæring og lokalbefolkningens kulturelle høsting likeverdige rettigheter til utmarka. Dessverre har sametingsflertallet ikke tidligere gitt sin tilslutning til denne type arbeid, men Nordkalottfolket registrerer at selv NSR nå snakker i positive ordelag om all utmarksnæring og lokalbefolkingens kulturelle høsting og vi inviterer derfor på nytt til å bli med på et arbeid for en egen næringslov for utmarksnæringer og kulturell høsting.

Bolyst og arbeidsplasser hånd i hånd

– Vi ønsker en egen næringslov for alle de samiske utmarksnæringene. Slik vi ser det, er det ingen tvil om at grunnen til at bærsanking og innlandsfiske nærmest har falt fullstendig sammen i samiske områder, er statens diskriminering ved å påstå dette ikke er næring. Det er, og har alltid vært en grunnleggende viktig del av samisk husholdning og etter hvert næring. Det har vært svært viktig som kombinasjonsnæring, både i kombinasjon med landbruk og fiske på fjordene- sier Kjetil Romsdal og fortsetter: -Skal vi klare å snu fraflyttingen, er det avgjørende viktig at vi klarer å skape arbeidsplasser og bolyst. Det å jobbe og leve i naturen er for mange det som gir mening med livet i distriktene og i nord, og vi fremmer derfor denne saken på Sametinget denne uken.-

Her er Nordkalottfolkets forslag til ny sak:

Egen næringslov for utmarksnæring og kulturell høsting

Utmarksnæringene som bærsanking, innlandsfiske, vedhogst er nærmest dødd ut. Det har fra statens side vært en usynliggjøring og diskriminering av samiske næringer, ved at man har lovfestet av innlandsfiske og bærsanking ikke er næring. Tiden er nå overmoden for å løfte utmarksnæringene, og sørge for at de får levelige og likeverdige vilkår som andre næringer. Dette kan skape hundevis av arbeidsplasser i utmarka, arbeidsplasser som er bærekraftige, fornybare og samtidig styrker og videreutvikler den samiske naturnærheten, som er så viktig for overlevelse av samisk kultur i nord.

Sametinget ber Sametingsrådet starte arbeidet med en egen næringslov som innbefatter utmarksnæring på land som innlandsfiske, reindrift, duodji, sanking av bær og urter, skogsdrift, og ulike kombinasjonsnæringer. En næringslov må være fremtidsrettet, miljøfokusert, fremme naturbasert nytenking, og ivareta lokalbefolkningens rett til å drive utmarksnæring og kulturell høsting, og samtidig sørge for god rekruttering med aktiv utmarksbruk.

Reindriften har i dag egen reindriftslov, og man bør søke å innlemme denne også i en næringslov for alle utmarksnæringer. Om dette kompliserer arbeidet for mye, kan reindriftsloven fortatt være i egen lov, men man må sikre likeverdighet mellom ulike næringer, og legge til rette for at «verddesystemet», dvs et utstrakt samarbeid og samhold, er mulig. Dette kan kun sikres gjennom likeverdig behandling av alle næringer.