Nordkalottfolket har et klart standpunkt om Melkøya-elektrifiseringen

En fordel med vårt demokrati er kvalitetsjournalistikk fra redaktørstyrte medier som sikrer saklig politisk debatt. Medienes vinklinger kan av og til skape utydelighet, enten på grunn av måten man selv har uttalt seg på eller andre faktorer. Derfor vil jeg være direkte og tydelig om elektrifiseringen av Melkøya, slik at utydelighet kan ryddes bort.

Elektrifisering av Melkøya
Nordkalottfolket vedtok i 2022 en uttalelse mot elektrifisering av Melkøya. Vi har ikke skiftet meining i den saken: dette er statens symbolpolitikk, vi er imot elektrifisering, og ber staten snu. Dette gjorde vi ett år før regjeringens vedtak og vårt budskap ble møtt med taushet, også i Finnmark. I ettertid er stammerådsvedtaket fulgt opp i Sametingets behandling av Melkøya i både 2023 og 2024.

Omgjøring av elektrifiserings-vedtaket kan kun gjøres gjennom Storting og Regjering, hverken Sametinget eller fylkestinget har den makta. Nordkalottfolket er valgt inn i fylkesting og sameting, som kjent hverken på Stortinget eller i regjierng.

Jeg registrerer også at en rekke politikere fremfører budskap om på CCS-løsninger på Melkøya med dyp og bred kompetanse. Jeg skal innrømme at denne type kompetansen har jeg ikke, men både jeg og Nordkalottfolket ønsker en slik løsning hjertelig velkommen om den kommer. Inntil da kan jeg hverken svare for selve løsningen eller tidsperspektivet.

Men vi stiller oss ikke bak NSRs søksmål mot staten i Melkøya-saken, med andre ord tar vi ikke omkamp gjennom rettssystemet på denne saken. Og her er begrunnelsen for dette:

Søksmål som politisk valgkampsak?
Vi har grundig vurdert det rettslige grunnlaget og vi definerer dette til å være et svært tynt grunnlag, der blant annet et eldre EØS-regulativ brukes som hovedankepunkt for å få til en ny konsekvensutredning og konsultasjoner før igangsetting av eventuelt nytt elektrifiseringsvedtak. Det er ellers et paradoks at SP på Sametinget, som tilhører et parti som har uttrykt klar motstand mot EØS og annen EU-samarbeid, nå lener seg på EØS i et søksmål. Men dem om det!

Så tynt er grunnlaget for søksmålet, at tanken om at saken skal bruke som en politisk mobiliseringssak for NSR i forbindelse med sametingsvalg er nærliggende. NSR virker å tørste etter en politisk Fosen-sak i Finnmark, spesielt nå som Nussir ligger i bero. Sametinget har hittil brukt over 3,1 millioner på dette søksmålet, og det vil antakeligvis rulle mange flere million ut fra fellesskapet for å bygge opp under det som virker å være en ren valgkampsak for NSR.

At vi ikke stiller oss bak søksmålet, har jeg i et innlegg på en konferanse uttalt som at «vi tar ikke omkamp». Mulig det var for upresist, det tar jeg på egen kappe. Dette har vært tolket som at vi alltid kommer til å være «lydige» mot statens vedtak. Det er selvfølgelig bare tull. Vi kjemper for det vi tror på. Akkurat nå har vi kjempet en 20 år lang kamp for å få endret motorferdselloven – og vi gir oss aldri på det. Vi kommer alltid til å kjempe for rettferdig fordeling av urfolksvederlaget som mineralnæringen skal yte. Slik kan jeg fortsette.

Samfunnsansvar
Jeg vil også være tydelig på at vi er for all infrastruktur, være seg kraftlinjer, Nord-Norgebanen, veier og annen samferdsel. Nettopp fordi dette er blodårene som fører til liv i små og store samfunn. Men vi er også tydelig at vi vil være med i dialogen om all utvikling i nord og gjennom dialogen vil vi være en del av løsningen – ikke bare problemet.

Nordkalottfolket vil aldri starte en dialog med NEI, til det er samfunnsansvaret for stort og viktig for oss. Det er nettopp dette samfunnsansvaret vi mener Sametinget i mye større grad må ta. Vi har ikke råd til å bare ivareta en samisk særinteresse når vi skal bygge likeverdige samfunn for oss alle.

Skal nord ha en fremtid må det være lys i alle husene i nord. Skal samisk språk og kultur ha levedager må det leve og bo folk i alle samfunnene i nord.

Av: Vibeke Larsen, leder og presidentkandidat