Nordkalottfolket har viljen til forsoning
Nordkalottfolkets visjon med forsoningsprosessen er at fremtidige generasjoner skal ha rom til å være samer på egne premisser, både i storsamfunnet og i det samiske samfunnet. Et forsonet samfunn kjennetegnes av at enkeltmennesker kan leve godt med sin fortid og ser for seg en lys samisk fremtid.
-Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er et godt dokument som synliggjør fornorskningspolitikken og -prosessene og de påfølgende skadene. Rapporten er i sin natur tilbakeskuende, men forsoning må handle om å se fremover og bygge en bedre fremtid, snarere enn å sette søkelys på fortidens urettferdigheter.- sier Vibeke Larsen i Nordkalottfolket
Nordkalottfolket mener at samtidig som Sametinget anerkjenner fornorskingsskader og den urett som er gjort samene som individ og folk, er det Sametinget ansvar å lede det samiske samfunnet fremover i denne forsoningsprosessen. Derfor er det viktig å slå fast at Sametinget har vilje til forsoning og at man ikke skal sette premisser for å starte denne prosessen.
Nordkalottfolket synliggjør i sin tekst at det ikke bare er statlig politikk og tiltak som har ført til fornorskning og skjevheter blant samer. Også Sametingets egen politikk og manglende politikk har ført til manglende likeverdighet og usynliggjøring internt i det samiske samfunnet, og mener derfor at forsoningsprosessen også må inneholde tiltak som retter opp skjevheter internt i det samiske samfunnet.
-Forsoning krever gjensidig vilje, respekt og tillit fra alle partene. Nordkalottfolket stadfester at vi har denne viljen og at vi legger til grunn at myndighetene har den samme viljen, respekten og tilliten på den andre siden. Det er kun gjennom gjensidighet at vi sammen kan skape en felles forpliktelse for å lysere samisk fremtid.
Nordkalottfolket leverer egne forslag i alle sannhets- og forsoningssakene, fordi vårt utgangspunkt er vilje uten å sette premisser før forsoning. Enkeltindivider og grupper må få lov å forsone seg med fornorskningen, utenat det legges forutsetninger for at enkeltsaker først må løses før en prosess kan igangsettes – avslutter Vibeke Larsen
