Nordkalottfolket Sør-Norge på Eidsvoll

Vi tror mer på samtale enn på steile fronter. Mer på samhandling enn på konfrontasjon. Mer på politisk håndverk enn på aktivisme i lenker og rettssaler»,  sa førstekandidat på Nordkalottfolket Sør-Norge sin liste og visepresidentkandidat Ulf Tore Johansen.

Lørdag ettermiddag var mange av listekandidatene i sør og medlemmer i partiet samlet til en markering ved Eidsvollsbygningen. Budskapet var å vise vår tilslutning til demokratiet og det viktige fellesskapet som ble skapt med grunnloven. Tilstede var også Eidsvolls varaordfører Thomas Jacobsson som i sin tale ønsket oss velkommen og takket for samisk besøk. Det hører med til historien at den gang Grunnloven ble vedtatt manglet det samisk deltakelse og representanter for det nordligste Norge på grunn av lange avstander og dårlig vær.

Du kan lese hele appellen til Ulf Tore under.

Kjære venner!

Takk for at dere har tatt turen hit til Eidsvoll og Eidsvollsbygningen i dag.

Stedet er ikke tilfeldig valgt. Vi er her fordi Eidsvoll representerer starten på det norske demokratiet – Men jeg har ikke til intensjon om å fortelle hele historien om de 112 delegatene som her møttes og utformet nasjonen Norges grunnlov, det tenker jeg å overlate til mer kvalifiserte senere.

Vi samer har både gode og dårlige erfaringer med i nasjonsbyggingen som har foregått etter etableringen i Eidsvoll 1814

Fornorskningspolitikken utført av demokratiet i Norge er for oss det det mørkeste kapitlet, ved tap av språk, kultur, tradisjoner, diskriminering og stigmatisering, dette har nok preget både samhold og tillit til myndighetene.

Vi skriver i dag 2025 og det er viktig å se fornorskningspolitikken som ble ført i sin samtid og det er viktig å erkjenne at mange av dem som utformet og gjennomførte fornorskningspolitikken, trodde de handlet til det beste for samfunnet.

De var preget av tidens ideer om nasjonal homogenitet, og manglet den forståelsen vi har i dag for verdien av kulturelt mangfold og urfolks rettigheter. Dette unnskylder ikke konsekvensene – men det gir oss et utgangspunkt for dialog og forsoning.

Det hører med til historien at den Norske stat har erkjent uretten og vi har fått både unnskyldning fra Kong Harald i 1997 og fra Storting i 2024, derfor er det på sin plass at vi   Nordkalottfolket ønsker å uttrykke vår støtte og takknemlighet for den plassen det samiske etter hvert har fått i det norske fellesskapet.

Vi er derfor her i dag for å markere et tidsskille.

Vi ønsker å legge bak oss tiden preget av splid og strid mellom det samiske og det norske.

Vi vil videre – mot noe mer samlende, mer konstruktivt, mer fremtidsrettet – også innad i det samiske.

Vi tror på samarbeid, dialog og tillit.

Vi tror på å styrke samisk språk, kultur og identitet – ikke som en protest mot det norske fellesskapet, men som en del av det.

I dag bor og arbeider samer over hele landet. Den største valgkretsen ved Sametingsvalget er faktisk Sør-Norge. Det viser hvordan det samiske folket har beveget seg – geografisk, yrkesmessig og samfunnsmessig.

Samer driver ikke bare med reindrift. Vi er fiskere og bønder. Vi er omsorgsarbeidere, kunstnere, lærere, forskere, teknologer og leger. Vi tjenestegjør på så mange poster i det norske samfunnet – i velferd, i næringsliv, i kultur og i forsvar.

Dette er også en del av det samiske bildet – et moderne, arbeidende og mangfoldig folk. Og det bildet må få mer plass i forståelsen av hva deg samiske er i dag.

Derfor reiser vi hit til Eidsvoll – stedet der grunnloven ble skrevet, og demokratiet vårt ble født.

Men vi kommer også med historisk bevissthet: Delegasjonen fra Finnmark rakk aldri fram i tide til å delta i Eidsvollsamlingen på grunn av avstand, dårlig kommunikasjon og værforhold. Dermed var verken det samiske eller det kvenske folket reelt representert da grunnloven ble utformet.

Det betyr at den grunnlovgivende forsamlingen i 1814 manglet representanter fra de nordligste områdene av landet – og med det også stemmer fra de samiske samfunnene. Dette er et viktig historisk poeng, særlig når man i dag ønsker å vise at samer og kvener er en integrert del av det norske demokratiet.

Litt forenklet og humoristisk sagt: Over 200 år senere kommer vi altså endelig hit. Og vi kommer ikke med krav. Vi kommer med tillit. Vi kommer med et ønske om å bidra. Med et ønske om å høre til, fullt og helt.

Vi er samer. Vi er kvener. Men vi er også norske. Og vi er europeere.

Men la det ikke være noen tvil: Når vi så tydelig uttrykker vår lojalitet til det norske demokratiet og fellesskapet, betyr ikke det at vi i enhver sammenheng vil være enige med enhver regjering og ethvert Storting.

Vi representerer ikke underkastelse. Vi står på vakt.

Vi står på vakt mot overgrep mot det samiske. Vi vil verne om våre rettigheter og vår kulturarv.

Vi står opp for reindriften og for retten til å bevare og utvikle våre tradisjoner og levemåter. Men vi vil kjempe med demokratiske midler. Med ord, med deltakelse i valg, med samarbeid. Ikke med polarisering og mistenkeliggjøring.

Vi tror mer på samtale enn på steile fronter. Mer på samhandling enn på konfrontasjon. Mer på politisk håndverk enn på aktivisme i lenker, og rettssaler.

Det samiske samfunns fremtid og et levende nord bygges ikke med piggtråd og symbolkamp. Den bygges gjennom respekt, samarbeid og realistiske løsninger. Den bygges gjennom å forstå at vår identitet kan være både stolt og sammensatt. At vi kan være urfolk – og samtidig del av noe større – en nasjon.

Sametinget har en viktig rolle i å speile mangfoldet blant samer, forme fremtiden og ivareta hele mennesket. Det handler ikke bare om språk og kultur, men også om å bidra til utvikling innen næring, helse, utdanning og infrastruktur. Gjennom samarbeid med kommuner, fylker, nasjonale myndigheter og Europa, kan vi sammen løfte hele Nordkalotten.

Og derfor står vi her i dag – i Eidsvoll – for å minne oss selv og andre om at det norske demokratiet fortsatt trenger stemmer fra nord.

Takk!