Nordkalottfolket vil gi mer fisk til sjarkflåten og kysten

Nordkalottfolket vil styrke åpen gruppe og kystfiskeordningen med større og mer forutsigbare kvoter.

Nordkalottfolket foreslår at den ordinære gruppekvoten fastsettes et årlig minstekvantum på 12 500 tonn torsk. Minstekvantumet skal sikre fiskerne et bunnivå også i år med lave nasjonale torskekvoter.

Nordkalottfolket er åpen for at kystfiskeordningens virkeområde kan utvides sørover til Saltfjellet, men at kvoten på dagens 3 000 tonn da må økes til 9 000 tonn torsk.

Forslaget fremmes av sametingsrepresentant Hilde-Kathrine Nilsen.

Nordkalottfolket viser til at åpen gruppe og kystfiskeordningen er viktige virkemidler for å sikre det materielle grunnlaget for sjøsamisk kultur.

– Åpen gruppe handler om langt mer enn det enkelte fartøy. Den handler om rekruttering, arbeidsplasser, lokale fiskemottak, bosetting og beredskap langs kysten. Den er også avgjørende for å sikre det materielle grunnlaget for sjøsamisk kultur, sier Nilsen.

Vil tredoble kystfiskeavsetningen

Nordkalottfolket mener også at en andel av strukturgevinsten og eventuelle omfordelte pliktkvoter skal brukes til å styrke åpen gruppe og kystfiskeordningen.

– Fiskeressursene er en fellesressurs. En større del må brukes til å skape lokal aktivitet, leveranser til fiskemottak, arbeid i landindustrien og helårlige arbeidsplasser i fiskeriavhengige samfunn, sier Nilsen.

Nordkalottfolket foreslår en egen mannskapskvote. Ordningen skal gjøre det økonomisk mulig for små fartøy å ta med ekstra mannskap.

– Mange fiskere arbeider alene fordi kvotegrunnlaget er for lite til å bære kostnaden ved en ekstra person om bord. En mannskapskvote vil gjøre det mer forsvarlig å ta med mannskap, samtidig som den styrker sikkerheten på sjøen, sier Nilsen.

En mannskapskvote skal også gi unge fiskere mulighet til å opparbeide dokumenterbar praksis og erfaring før de eventuelt etablerer seg med eget fartøy.

– Vi trenger en reell vei inn i fiskeryrket. Da må unge få mulighet til å være med om bord, lære av erfarne fiskere og dokumentere praksisen sin. En mannskapskvote kan styrke både sikkerheten, rekrutteringen og kunnskapsoverføringen mellom generasjonene, sier Nilsen.

Avviser en etnisk kvotebetegnelse

Sametingsrådet foreslår å endre navnet på kystfiskeordningen til «Samisk fiskerettighetskvote», forkortet «SFR-kvoten». Nordkalottfolket avviser navneendringen og vil beholde betegnelsen «kystfiskeordningen». – Ordningen har et viktig sjøsamisk rettighets- og kulturgrunnlag, og dette skal komme tydelig fram i formålet. Men den er ikke en individuell etnisk kvote. Den gjelder kvalifiserte fiskere innenfor et geografisk område, uavhengig av om de har samisk, kvensk, norsk eller sammensatt bakgrunn, understreker Nilsen.

Nordkalottfolket mener at betegnelsen «samisk fiskerettighetskvote» kan skape et feilaktig inntrykk av at fiskerne må dokumentere etnisk tilhørighet for å delta.

– Vi skal stå tydelig opp for sjøsamiske rettigheter uten å sette naboer og kystbefolkning opp mot hverandre. Kysten vår har alltid vært flerkulturell. Ordningen skal sikre fisk, aktivitet og framtid for menneskene som bor og arbeider der, avslutter Nilsen.

Forslaget:

Sametinget viser til at åpen gruppe har stor betydning for rekruttering, småskalafiske, kombinasjonsnæringer, lokal beredskap, sysselsetting og bosetting i fiskeriavhengige kystsamfunn. Åpen gruppe og kystfiskeordningen er samtidig viktige virkemidler for å sikre det materielle grunnlaget for sjøsamisk kultur.

Sametinget mener:

Åpen gruppe skal videreføres som en reell åpen adgang til fisket og styrkes med et større og mer forutsigbart kvotegrunnlag. Den ordinære gruppekvoten økes til minst 7 prosent og trappes opp mot 10 prosent av den norske torskekvoten. Det fastsettes et årlig minstekvantum på 12 500 tonn torsk til ordinær åpen gruppe.

Kystfiskeordningens virkeområde utvides sørover til Saltfjellet. Den årlige avsetningen økes til 9 000 tonn torsk og skal være en reell tilleggskvote. Styrkingen skal ikke finansieres ved å redusere den ordinære gruppekvoten eller de garanterte fartøykvotene i åpen gruppe.

Betegnelsen «kystfiskeordningen» beholdes. Sametinget avviser å endre navnet til «samisk fiskerettighetskvote» eller «SFR-kvoten». Ordningen har et viktig sjøsamisk rettighets- og kulturgrunnlag, men den er ikke en individuell etnisk kvote. Den gjelder kvalifiserte fiskere i virkeområdet uavhengig av om de har samisk, kvensk, norsk eller sammensatt bakgrunn. Det sjøsamiske formålet skal i stedet synliggjøres tydelig i ordningens formålsbestemmelse.

Økt kvantum til åpen gruppe skal gi høyere og mer forutsigbare garanterte fartøykvoter. Reguleringen skal ivareta tradisjonell kombinasjonsdrift og bidra til lokale landinger, aktivitet i landindustrien og helårlige arbeidsplasser i kystsamfunnene.

En andel av strukturgevinsten og eventuelt omfordelte pliktkvoter skal brukes til å styrke åpen gruppe og kystfiskeordningen.

Sametinget ønsker en egen mannskapskvote. En slik ordning vil gjøre det økonomisk forsvarlig å ta med ekstra mannskap, styrke sikkerheten, og samtidig gi unge fiskere dokumenterbar praksis og en reell vei inn i næringen. Sametinget anser dette som et mer treffende sikkerhetstiltak enn å innføre generell fartstidskrav før erverv.

Endringene skal konsekvensutredes, og konsultasjoner skal gjennomføres med Sametinget og berørte sjøsamiske interesser før endelig regulering fastsettes