Nordkalottfolket vil prioritere språk, arbeid og levende lokalsamfunn
Nordkalottfolket utfordrer Sametingsrådets forslag til innspill til statsbudsjettet for 2028. Mens rådet legger fram satsinger på til sammen 684,54 millioner kroner uten å prioritere mellom dem, foreslår Nordkalottfolket en tydeligere og mer målrettet satsing på språk i hverdagen, arbeidsplasser og likeverdige offentlige tjenester.
– Når alt omtales som like viktig, blir ingenting prioritert. Samisk selvbestemmelse handler ikke bare om å kreve større økonomisk handlingsrom. Det innebærer også et ansvar for å si tydelig hvilke utfordringer som haster mest, hvilke tiltak som skal gjennomføres først, og hvilke resultater vi forventer, sier parlamentarisk leder Vibeke Larsen.
Nordkalottfolket foreslår at Sametingets viktigste prioriteringer for 2028 skal være:
- 55 millioner kroner til samiske språk
- 22 millioner kroner til arbeid og levende samiske lokalsamfunn
- full lønns- og priskompensasjon
- fullfinansiering av nye og lovpålagte oppgaver
Språket må leve der folk lever
Nordkalottfolket vil prioritere 10 millioner kroner til samiskspråklige læremidler og styrking av den samiske forlagsbransjen, 35 millioner kroner til tospråklighetstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner og 10 millioner kroner til et nytt program der barn og foreldre lærer samisk sammen.
– Samiske språk bevares ikke først og fremst gjennom nye organer og mer administrasjon. Språkene bevares når mennesker får lære dem og bruke dem i barnehagen, på skolen, hjemme, på jobb og i lokalsamfunnet. Derfor vil vi gjøre hjemmet til en sterkere samisk språkarena, særlig i fornorskede og språkfattige områder, sier Larsen.
Familiene skal kunne få økonomisk støtte, samiskspråklig materiell og faglig oppfølging. Programmet skal utvikles i samarbeid med kommuner, skoler, barnehager og samiske språk- og kompetansemiljøer.
Arbeidsplasser er også språk- og kulturpolitikk
Nordkalottfolket foreslår 10 millioner kroner til et treårig program for sjøsamiske kyst- og fjordsamfunn, 5 millioner kroner til utvikling av utmarks- og kombinasjonsnæringer og 7 millioner kroner til videre oppbygging av Samisk investeringsfond.
– Samisk språk og kultur kan ikke leve uten mennesker og levende lokalsamfunn. Folk må kunne bo, arbeide og skape seg en framtid i samiske områder. Derfor prioriterer vi tiltak som kan gi varige arbeidsplasser, større lokal verdiskaping og framtidstro, sier Larsen.
Satsingen skal blant annet kunne støtte fiskemottak og lokal videreforedling, marine næringer, lokal matproduksjon, reiseliv, kyst- og fjordstuer, kombinasjonsnæringer og kommersiell bruk av fornybare utmarksressurser.
Staten må ta ansvar for sine egne tjenester
Nordkalottfolket mener kostnadene ved likeverdige tjenester innen justis, helse og utdanning ikke skal skyves over på Sametingets begrensede ramme.
Partiet forventer derfor at regjeringen finansierer et nasjonalt senter for samisk rettssikkerhet, en lulesamisk pilotskole, et samisk kompetansesenter mot vold og overgrep og en videre satsing på samisk kunstig intelligens og digitale språkressurser over de ansvarlige departementenes budsjetter.
– Det er staten som har ansvaret for at politi, domstoler, helsevesen, skole og hjelpeapparat gir samer likeverdige tjenester. Disse oppgavene må finansieres der ansvaret ligger. Sametingets midler skal ikke brukes til å dekke over mangler i de ordinære offentlige tjenestene, sier Larsen.
Nordkalottfolket støtter også nytt museum i Karasjok og nye lokaler for Saviomuseet. Partiet mener imidlertid at investeringene på til sammen anslagsvis 500 millioner kroner må behandles som egne statlige investeringsprosjekter og ikke blandes sammen med den ordinære økningen av Sametingets ramme.
– Vårt forslag er tydelig på hva som skal komme først: Språket skal kunne brukes, mennesker skal kunne skape seg arbeid og framtid i samiske lokalsamfunn, og offentlige tjenester skal være likeverdige. Det er slik vi bygger levende samiske samfunn, avslutter Vibeke Larsen.
