Nordkalottfolket vil styrke kontrollen med Sametingets maktutøvelse

Nordkalottfolket foreslår en helhetlig revisjon av Sametingets kontrollordning. Målet er å gi kontrollutvalget tydeligere fullmakter, reelle mindretallsrettigheter og bedre muligheter til å gjennomføre uavhengige undersøkelser.

Forslaget fremmes av sametingsrepresentant Jan Tore Kvalnes.

– Et kontrollutvalg har liten verdi dersom det er uklart hvilke opplysninger det kan kreve, når svarene skal foreligge, og hva som skjer dersom noen ikke medvirker. Kontroll må være reell, ikke bare formell, sier Kvalnes.

– I Mánočalbmi-erklæringen til Sametingets flertall loves det «åpne prosesser», «et levende demokrati» og «et lyttende parlament». Det står allerede i innledningen på side 2, og gir oss et klart signal om retningen en ønsker seg, fortsetter Kvalnes.

Nordkalottfolket foreslår at plenumsledelsen, i samarbeid med kontrollutvalget og med uavhengig juridisk og revisjonsfaglig bistand, utarbeider et forslag til en oppdatert kontrollordning.

Dette forslaget skal legges fram for Sametingets første ordinære plenum i 2027.

Rettigheter på papiret er ikke nok

Kontrollutvalget skal føre parlamentarisk kontroll og styringskontroll med virksomheten som finansieres over Sametingets budsjett. Utvalget kan undersøke saker i administrasjonen og har rett til dokumentinnsyn.

Nordkalottfolket mener likevel at regelverket må bli tydeligere på hvordan fullmaktene skal brukes og håndheves i praksis.

– En rett til innsyn er ikke tilstrekkelig dersom det mangler svarfrister og regler for oppfølging. Det må være klart hvem som har plikt til å svare, når svaret skal gis, og hvilke muligheter kontrollutvalget har dersom nødvendig informasjon ikke blir levert, sier Kvalnes.

Mindretallet må kunne kreve kontroll

Nordkalottfolket vil sikre reelle mindretallsrettigheter i kontrollarbeidet.

– Parlamentarisk kontroll er særlig viktig for mindretallet. Flertallet kan ikke alene bestemme hvilke sider ved egen maktutøvelse som skal undersøkes. Dersom kontrollen skal ha troverdighet, må også et mindretall kunne utløse undersøkelser i saker av offentlig interesse, sier Kvalnes.

Samtidig skal en styrket kontrollordning ivareta rettssikkerheten til dem som blir berørt. Det må utarbeides klare regler for habilitet, høringer, kontradiksjon og retten til å bli kjent med og svare på opplysninger og kritikk.

– Kontrollarbeidet skal være grundig og uavhengig, men også rettferdig. Ingen skal forhåndsdømmes, og alle som berøres av en undersøkelse, må få en reell mulighet til å forklare seg. Sterkere kontroll og bedre rettssikkerhet er to sider av samme sak, sier Kvalnes.

Trenger uavhengige ressurser

Nordkalottfolket mener kontrollutvalget må få et uavhengig sekretariat og tilstrekkelige økonomiske rammer til å hente inn ekstern juridisk, økonomisk og revisjonsfaglig kompetanse.

– Et kontrollorgan kan ikke være avhengig av dem det skal kontrollere for å få utført arbeidet sitt. Utvalget må ha selvstendig tilgang til faglige ressurser og kunne sette i gang egne undersøkelser når det er nødvendig, sier Kvalnes.

Partiet foreslår også en fast ordning for forvaltningsrevisjon. I dette arbeidet må forholdet til Riksrevisjonen avklares, samtidig som kontrollutvalget får anledning til å benytte ekstern bistand.

Forvaltningsrevisjon skal ikke bare kontrollere om regnskapstallene er riktige. Den skal også kunne undersøke om politiske vedtak blir gjennomført, om ressursene brukes på en forsvarlig måte, og om virksomheten oppnår resultatene plenum har forutsatt.

Kontroll må føre til oppfølging

Nordkalottfolket vil også ha tydeligere regler for hvordan kontrollutvalgets rapporter skal behandles av plenum, og hvordan vedtak og anbefalinger skal følges opp.

– En rapport som legges i en skuff, forbedrer ingenting. Når plenum vedtar at noe skal rettes opp, må det være klart hvem som har ansvaret, hvilken frist som gjelder, og hvordan plenum får vite om vedtaket faktisk er gjennomført, sier Kvalnes.

Arbeidet skal hente erfaring fra kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Ordningen må samtidig tilpasses Sametingets særlige rettslige og politiske stilling.

– Sametinget forvalter fellesskapets tillit og betydelige offentlige midler. Da må vi også ha kontrollordninger som tåler kritiske spørsmål, sikrer åpenhet og bidrar til læring. En sterk kontrollfunksjon svekker ikke Sametinget – den gjør Sametinget mer troverdig, avslutter Jan Tore Kvalnes.