Viser ny retning i Sametingets budsjett

– Arbeidsplasser, næring og kultur det aller viktigste i budsjett. Ved å ta i bruk de digitale verktøyene vi har, bør vi kunne ha store innsparinger både på administrativt og politisk hold, som kan brukes til nærings- og kulturtiltak ute blant det samiske folk. Det vil gi bolyst og arbeidsplasser i distriktene, som er hovedutfordringa også i samiske samfunn.

– Sametinget har nå i lengre tid gått på autopilot, og til tross for de skremmende analysene som kommer, så gjør man ingenting. Folketallet stuper, færre bruker samiske språk, arbeidsledigheten øker og coronapandemien gjør situasjonen enda mer utfordrende. Da er det viktig å ta grep, og også vise retning for de nærmeste 4 årene. Det gjør Nordkalottfolket i sitt budsjett: vi viser hvordan vi ønsker å rigge Sametinget for fremtiden, om vi kommer til makta. Merkelig nok har ikke flertallet et eget langtidsbudsjett, og det forteller mye om langsiktigheten i det arbeidet de holder på med.

I vårt budsjettforslag som strekker seg over 4 år viser vi hvordan vi dreier pengebruken på Sametinget fra administrativt og politisk virksomhet til kultur, språk og næring. Vi har sterkest fokus på språksvake og sjøsamiske områder, for å hjelpe de svake først.

Det viktigste Nordkalottfolket gjør, er:

• Vi vil satse mer på næringsutvikling, og da med spesielt fokus på sjøsamiske samfunn og næringer. I løpet av en 4 års periode skal Sametinget progressivt øke sin næringssatsing til 81 millioner i året, mot årets 35 millioner.
• Vi vil skape 500 nye arbeidsplasser i utmarka og vi starter med å sette av 1,5 millioner til dette formålet for 2021. Vi har mål om å satse 9 millioner årlig på infrastruktur, kompetanseheving, juridiske rammevilkår og markedsføringstiltak for arbeidsplasser i utmarka innen 2024, også dette kommer til syne i vårt langtidsbudsjett.
• Samiske utfordringer innen både bosetning, skole og næring er komplekse og i mange tilfeller sammenfallende med distriktenes utfordringer. Vår samiske fremtid avhenger av at vi kan utvikle gode samarbeidsformer med andre instanser og premissgivere. Vi ønsker å satse mer på samarbeid og setter også av økt midler til dette. I 2024 setter vi av 10,7 millioner til økt samarbeid mellom Sametinget, fylkene og kommuner. I tillegg har vi en vesentlig høyere andel til næringsliv, utmarksbruk og kultur enn flertallet med SP og NSR.
• Den samiske identiteten bestemmes ikke av om man er samiskspråklig eller ikke. Vår samiske identitet, verdensbilde og tilhørighet ligger i hverdagens gjøremål, nærhet til naturen og kjennskap til kulturen generelt. Derfor vil vi ha norskspråklig samiske barnehager med samisk kultur- og naturkunnskap. Samtidig styrker vi språksatsningen med størst fokus på områder der samisk språk i dag står svakt i dag. Det samme prinsippet legger vi også til grunn for vår kultursatsning.

Vi må satse der samisk kultur og språk er usynlig om den samiske fremtiden skal være lys. Vårt budsjettforslag øker både kultur- og språkandelen fra 2021 til 2024.