NRK Sápmi skal speile et folk – ikke et register

I sitt tilsvar hevder Johan Ailo Kalstad at sammenligningen med «25 prosent innvandring» kun handlet om kapasitet og journalistiske ressurser – ikke om identitet. Det er nettopp derfor det er nødvendig å se nærmere på hva som faktisk ble sagt:

«Og så må vi også kalibrere oss til et nytt landskap. Sametingets valgmanntall har jo økt med 25 % fra forrige til siste valg. 25 % er mye. Man kan jo tenke seg til hvordan medie-Norge skulle forholdt seg til hvis det kom en innvandring på 25 %, da si jeg ikke at de nye i manntallet er innvandrere. Men det er et helt nytt landskap som vi må kalibrere oss til, og det jobber vi med hele tiden.» -Kalstad

Kalstad må gjerne hevde at dette kun handlet om kapasitet og journalistiske ressurser. Men metaforer er aldri nøytrale. De avslører hvordan vi forstår virkeligheten. Å bruke innvandring som bilde på samer som melder seg inn i manntallet, er å plassere dem i en kategori av «tilkomne». Presiseringen etterpå opphever ikke effekten av metaforen. Den er valgt. Og den virker.

Ett folk kan ikke reduseres til et register

En annen og minst like viktig side av saken er at Sametingets valgmanntall ikke er et bilde på det samiske samfunnet. Valgmanntallet er en oversikt over dem som har valgt å registrere seg for å delta i det samiske demokratiet. Manntallet har aldri vært – og er ikke – definisjonen på samene som et folk, og registret er absolutt ikke et mål på kulturens størrelse. Sametingets valgmanntall er kun et demokratisk register.

NRK Sápmi skal ikke speile et register, men hele det samiske samfunn med hele sitt mangfold. Dette gjelder både de i og utenfor det samiske valgmanntallet.

Når flere nå melder seg inn Sametingets valgmanntall, er dette ikke et «nytt landskap», men det er samer som våger å stå fram. Dette landskapet har vært her hele tiden. Forskjellen er at nå er det flere som tør og som ønsker å delta i det samiske demokratiet. De har alltid vært en del av vårt folk, men mindre høylytt enn både Kalstad og meg.

Av alle medie-institusjoner er det nettopp NRK Sápmi som burde vite at det samiske samfunnet alltid har vært mye større enn valgmanntallet, og at den samiske identiteten er mangefasettert. Fornorskningspolitikken gjorde det svært belastende å stå frem som same og dette presset språk ut av hjemmene og identitet inn i stillhet. I flere områder med kraftigere konsekvenser enn i enkelte andre.

Tillit bygges – og kan tapes

Det er derfor en stor glede at så mange tar stegene for å bli innskrevet i manntallet. Men da valgmanntallet begynte å vokse etter forrige valg, var det ingen jubel over at en samisk demokratisk oppvåkning var i gang. Det var ingen tydelig feiring av at flere våget å stå fram, i kontorene hos samenes allmenkringkaster.

I stedet opplevde vi heller at NRK Sápmi valgte en annen linje: mistenkeliggjøring.
«Falske samer» ble ikke bare et begrep i kommentarfeltene. Det ble løftet opp på redaktørbordet, og identitet ble gjort til gjenstand for offentlig gransking gjennom NRK. Det ble til og med hentet inn slektsforskere for å dokumentere og problematisere enkeltpersoners samiske bakgrunn.

Når man først har bidratt til å skape usikkerhet rundt hvem som er «samisk nok», er vanskelig å senere omtale manntallsvekst som et nøytralt kapasitetsproblem.

Kalibrer mot mangfold – ikke mot et register

Vi er neppe uenige om målet. Vi ønsker begge en sterk samisk allmennkringkaster som ser, speiler og løfter hele det samiske samfunnet. En kringkaster som tar mangfoldet på alvor. Men da må også ordvalg som brukes tåle kritisk lys. Og historien vi bærer med oss, må tas på alvor.

Hvis NRK Sápmi skal kalibrere seg til noe, bør det være til det samiske mangfoldet som alltid har eksistert, ikke til et valgregister. Det samiske samfunnet er ikke nytt. Det er ikke et tilsig. Det er et folk som i generasjoner har blitt presset til stillhet, og som nå i større grad tar ordet. Det burde ikke møtes med metaforer om omveltning. Det burde møtes med åpen dør.

Demokrati tåler vekst. En allmennkringkaster bør tåle det samme.

Av: Vibeke Larsen, leder for Nordkalottfolket