NSR og SP anerkjenner ikke likeverdighet i motorferdselloven   

– Ikke overraskende, men likevel skuffende for befolkninga i nord, sier parlamentarisk leder Toril Bakken Kåven. Vi har her gitt Sametingets flertall en mulighet til selv å jobbe med detaljeringen i innspill til motorferdselslovutvalget, med utgangspunkt i det som burde være aksepterte prinispper for all aktivitet i nord, nemlig likeverdighet mellom folk, likeverdighet mellom næringer og økt lokal forvaltning.

Nordkalottfolket inviterte sametingets flertall til å vedta prinsipper for videre arbeid med motorferdselloven, men ble nedstemt av flertallet.

Vi konstaterer at det er Sametingets flertall ikke interessert i. Men vi fortsetter kampen, og kommer selv til å levere innspill til motorferdsellovutvalget, siden Sametingets flertall ikke har ønske om å fremme likeverdige løsninger for alle, avslutter Kåven.

Under følger Nordkalottfolkets forslag på Sametinget, som ble nedstemt:

**************************************

Forslag til ny sak: Motorferdselloven må endres

Sametinget reagerer på at mandatet til motorferdselov-utvalget som er under arbeid, ikke innebærer reelle endringer i et lovverk som oppfattes som urettferdig, diskriminerende og som skaper skiller mellom folk. Lovutvalget har fått i mandat å gjøre justeringer i praktiseringen av regelverket i retning av mer lokal styring, som er positivt. Men, det endrer ikke det faktum at motorferdselloven er utdatert, og trenger en helhetlig revidering tilpasset det århundret vi lever i nå.

Sametinget fikk heller ikke oppnevnt noen representant i utvalget, og har ikke mulighet å følge arbeidet tett. Referansegruppen hvor sametinget har en representant, er ikke del av interne diskusjoner og analyser i utvalget, og har dermed liten verdi.

Samer, nordmenn og kvener har brukt naturen som matfat, psykolog, treningsstudio, oppbygging av sosiale relasjoner og kunnskap gjennom århundrer. Utmarksbruken i nord og i distriktene er like viktig som småbåt- og kystlivet er langs kysten, som bunadstradisjoner og 17. mai.

Sametinget legger til grunn at en endring i motorferdselloven, gjøres med utgangspunkt i følgende 5 prinsipper:

• Bruk er beste form for vern. Mennesker er en del av naturen, lever i naturen og hører til i naturen. Et vestlig, konservativt vernebilde, strider i mot samisk og nordlig oppfatning av vern, hvor mennesket anses som fiende av naturen.
• Det skal være mulig å ha aktivitet i utmarka både på barmark og snedekt mark, i et omfang som gjør det mulig å styrke og videreutvikle behovet for friluftsliv, høsting og sanking, og som del av samisk kultur.
• Lovverk skal fremme godt friluftsliv, hvor det også tillates motoriserte fremkomstmiddel. Å bevege seg til lands og vil vanns med motor, er del av moderne utvikling.
• Man skal ha lik rett til å rive næring i utmarka, uansett om man driver med landbruk, reindrift, sanking, innlandsfiske, og andre utmarksrelaterte næringer. Ingen utmarksnæring skal gis forrang foran andre.
• Motorferdselloven skal forvaltes lokalt, og loven skal tolkes utvidende i forhold til lokale tradisjoner, utmarksbruk og bolyst.

Med utgangspunkt i disse prinsippene og spesifikasjoner utarbeidet fra disse, vil sametingsrådet avgi høringsuttalelse til motorferdselslovutvalget. Dette vil siden danne grunnlag for konsultasjoner under konkret behandling i Storting og regjering.