Odd Harald Schjetne (62)
Bosted: Bodø
Yrke: Sjefflygeleder, tidligere Forsvaret
Aktuell: 3. kandidat for Nordkalottfolket i Vesthavet valgkrets
Odd Harald Schjetne har kontroll på både innflygninger og fjellturer. Til daglig jobber han som sjefflygeleder i Bodø, men røttene hans strekker seg tilbake til Alta – og videre inn i en samisk historie som lenge lå i stillhet.
– «Det å være ute i naturen – lese den, høste av den – det lærte jeg tidlig. Men det tok mange år før jeg forsto hvor det kom fra. Hvorfor jeg følte som jeg gjorde.»
– Når begynte du å lete etter svar på bakgrunnen din?
– Det lå der i mange år. Jeg visste, men visste ikke. Moren min sa aldri noe, men da jeg begynte å snakke med svigerbroren min, som er av samisk ætt, ble det tydeligere. Han og broren hans sa: Selvfølgelig kan du bruke kofte. Og da jeg kjøpte den, lyste mamma opp. Hun sa fortsatt ingenting – men smilet sa nok.
– Vi gikk i slekta og fant det vi lette etter. Da meldte jeg meg inn i samemanntallet, og det ble lettere å bære kofta. Den lille tvilen, den satt der – men nå visste jeg. Nå kunne jeg si med stolthet: Ja, jeg er en sapmelas.
– Hvordan har det vært å finne frem til en samisk identitet i voksen alder?
– Veldig fint – men også krevende. Språket, det savner jeg. Jeg har aldri lært det, og det plager meg. Det er vanskelig å finne gode tilbud som voksen, og for å lære må man få bruke det, snakke det. Jeg skulle ønske det var lettere for flere i samme situasjon.
– Hva jobber du med i dag?
– Jeg har bakgrunn fra Forsvaret, der jeg jobbet i ti år, før jeg gikk over i luftfarten. Nå er jeg sjefflygeleder i Bodø tårn og innflyvningskontroll, og trives godt i det ansvaret. På fritiden søker jeg fortsatt naturen – jakt, fiske, bærplukking, fjellturer. Det gir ro i sjela og energi i kroppen. Jeg har også vært ivrig med håndball, både som spiller og trener i over 20 år, spesielt i Bodø og tidligere i Alta.
– Hva er din viktigste politiske sak?
– For meg handler det mest om samholdet i det samiske miljøet. Polariseringen vi ser nå – den skader mer enn den gagner. Det gjør oss svakere som folk. Hvis vi kunne stå mer samlet og finne felles saker, ville vi vært i en bedre posisjon – både politisk og sosialt. Det ville også vært vårt beste svar mot samehetsen som fortsatt finnes.
– Vi må skape fred i eget hus, som jeg pleier å si. Og det betyr at vi må tørre å gi og lytte, ikke bare ta og kreve. Samepolitikken må bygges på gjensidig respekt – mellom samer, og mellom oss og andre folkegrupper i nord.
– Hvorfor Nordkalottfolket?
– Fordi det er partiet som rommer bredden i det samiske, og fordi det gir plass til folk som meg – som kommer inn i det samiske i voksen alder, og bærer både stolthet og sårhet i samme sekk. Her handler det ikke om å bevise hvor samisk du er, men om å stå sammen om å styrke kulturen, språket og framtida vår.