Raudåtefiskeri
Raudåta er en sentral art i de marine økosystemene i norske havområder og utgjør et viktig bindeledd i næringskjeden. Den er en av de viktigste næringskildene for torskeyngel, sild og lodde, samt for ungfisk av en rekke kommersielt viktige fiskeslag i Norge. Raudåta spiller derfor en avgjørende rolle for rekrutteringen til flere av våre viktigste fiskebestander og er dermed også en viktig forutsetning for det tradisjonelle kyst- og havfisket.
Et fiske etter raudåte innebærer uttak svært langt nede i næringskjeden. Dette gjør konsekvensene vanskeligere å forutsi, ettersom endringer på dette nivået kan få ringvirkninger oppover i økosystemet. Et omfattende uttak av raudåte kan redusere tilgangen på næring for en rekke arter i deres mest sårbare livsfaser, noe som igjen kan påvirke bestandene av fisk som det tradisjonelle fiskeriet er avhengig av.
Det er uttrykt betydelig skepsis til et slikt fiskeri og til hvilke konsekvenser det kan få for både økosystemene og det tradisjonelle fisket. Blant annet er det pekt på risikoen ved å åpne for et industrielt fiske etter en nøkkelart i økosystemet, særlig når formålet i stor grad er råstoff til industriell produksjon, for eksempel til fôr i oppdrettsnæringen.
I tillegg spiller raudåta en viktig rolle i havets karbonkretsløp. Gjennom den såkalte lipidpumpen bidrar arten til transport og lagring av karbon i havet. Forskning antyder at denne prosessen kan binde betydelige mengder karbon i norske havområder, og i enkelte beregninger kan dette tilsvare opptil 25 prosent av Norges årlige CO₂-utslipp. Et omfattende uttak av raudåte kan derfor også ha konsekvenser for havets rolle i karbonlagring og for lokale økologiske prosesser i området der fisket foregår.
Nyere forskning tyder dessuten på at både bestandsstørrelse og artsbestemmelse av raudåte kan ha vært mangelfullt kartlagt. Det er derfor behov for oppdatert forskning for å få bedre kunnskap om bestandene, deres utbredelse og livssyklus. En slik kunnskap er avgjørende for å kunne vurdere hvilke konsekvenser et utvidet fiskeri kan få for økosystemene og for andre næringer i kystsonen.
Det er også nødvendig å utrede hvordan og hvor et eventuelt fiske etter raudåte skal foregå, og hvilke konsekvenser dette kan få for kystens biologiske mangfold, karbonbalanse og oksygennivåer. Videre må det vurderes hvilke effekter et slikt uttak kan ha for andre næringer, herunder oppdrettsanlegg og det tradisjonelle fisket langs kysten.
Nordkalottfolket anmoder sametingsrådet om å bidra at staten bruker føre-var-prinsippet i forvaltningen av raudåte, og at et utvidet industrielt fiske ikke tillates før konsekvensene for økosystemene og det tradisjonelle kyst- og fjordfisket er tilstrekkelig kartlagt.
