Sametingsdirektørens A- og B-samer

Sametinget velger alltid innlandet om de må velge mellom samene i Indre Finnmark eller langs kysten. Karasjok-saken er intet unntak.

Regjeringsadvokatens er som Nordkalottfolket bekymret for forskjellsbehandling mellom finnmarkingene om Karasjok vinner kampen om utmarka i kommunen. Dette har han skrevet et brev om til Høyesterett som behandler saka senere i februar.

NSR-organisasjonen Karasjok Sameforening og andre, sammen med koordinator Rune Fjellheim, mener det er utidig innblanding. Han representerer den ene grupperingen som vil eie Karasjok. Den andre kaller seg Guttorm-gruppen.

Ingen av de to har noe imot at også sametingsdirektøren har gjort akkurat det samme som regjeringsadvokaten. Der han han gjør jobben sin etter tvisteloven og påpeker en logisk konsekvens av at utmark privatiseres, så kommer sametingsdirektøren med intet annet enn et politisk forsvar for å splitte Finnmark og dele opp samer i et A og B-lag. For når man definerer et område som samisk, forteller man også samtidig at alt annet ikke er samisk.

Sametingets omkamp om Finnmarksloven

Historien om Finnmarksloven forsøkes omskrevet ved å tolke loven i lys av Sametingets egne interne notater, samtidig som de visker ut skillet mellom samers individuelle rettigheter og det samiske folks rettigheter på en tvilsom måte.

Sametingsdirektøren nevner ikke at det nå er finnmarkingene som eier Finnmark, ikke staten, og at hele Finnmark består av samer med rettigheter til å høste av naturressursene på tvers av kommunegrensene. Dette er en rettighet som direktøren tilsynelatende ikke har noen problemer med å se bort ifra. Sametingsdirektørens brev til Høyesterett kan ikke tolkes som noe annet enn en omkamp om Finnmarksloven.

Hvem hadde trodd i 2005, da Sametinget ga sitt samtykke til Finnmarksloven, at Sametinget senere ville sette seg i førersetet for å undergrave den reelle og likeverdige samiske medvirkningen og kontrollen i forvaltningen av hele Finnmark og fylkets naturressurser. Og at Sametinget heller vil bytte dette ut med private grunneiere i Indre Finnmark uten samisk demokratisk medvirkning og kontroll. At dette i tillegg defineres som samiske rettigheter er ikke til å forstå.

Hvilke prinsipper skal Karasjok forvaltes etter?

Utfordringene knyttet til mangelen på passende rettslig regulering av eiendomsretten, enten den skal utøves av Karasjoks befolkning eller kun samene i kommunen, ved Guttorm-gruppen, er åpenbare. Sametingsadministrasjonens sidevalg i saken, uten formell politisk behandling, indikerer tydelig at Sametinget ikke representerer alle samer i Finnmark.

Nordkalottfolket støtter både regjeringsadvokaten og sametingsdirektøren sin rett til å henvende seg til Høyesterett, men vi kan ikke lenger legge lokk på at Finnmark kan stå foran endringer ingen har noe minne om. Vi må snakke ærlig om hva som skjer om ti prosent av Finnmark privatiseres, og Karasjok-forkjemperne må også bidra. Gi oss en plan for hvordan dere vil dele naturressursene med andre i Finnmark og hvordan dere har tenkt å organisere det. Snart kan dere bli grunneiere. Noen tanker må dere da ha gjort? Fortell og vær konkret.

Kime til konflikt

For Nordkalottfolket er rettighetene til utmarksressursene kanskje det aller viktigste og vi ser at økonomien til Karasjokeiendommen blir en utfordring. Bruttoinntektene til FeFo er på 3,3 millioner i Karasjok, ifølge NRK. Det er langt fra tilstrekkelig til å drive en tilfredsstillende forvaltning, og behovet for mer penger vil komme ganske raskt. Før man vet ordet av det vil kostnadene langt overstige inntektene, og nye måter å skaffe seg inntekter må til. Trolig vil også karasjokingene få merke økte priser på jakt og fiske.

En annen problemstilling som Nordkalottfolket har pekt på lenge, er hvordan Finnmarksloven skal kunne fungere når innbyggerne i Karasjok har fulle Finnmarkslovrettigheter utenfor Karasjok, men resten av befolkningen i Finnmark mister sine rettigheter i Karasjok. Alle skjønner at her ligger det en kime til konflikt.

Problemet er ikke regjeringsadvokatens åpenhet om utfordringene med saka, men at Sametinget vil prioritere noen samer over andre, og at hverken sametingsflertallet eller de andre Karasjok-forkjemperne vil fortelle hvordan de skal unngå splid med resten av Finnmark.

               Av Vibeke Larsen, sametingsrepresentant for Nordkalottfolket