Samfunnsutvikling skjer ikke ved å se oss i bakspeilet!

Det har blitt snakket mye, og lenge om at denne østlige «utposten» av landet er i krise. Et område på størrelse med enkelte land i Europa, men som mange utenfor fylket knapt kan plassere på kartet.

For sentralmyndighetene er det et sted for store ord og visjoner og gjenstand for den ene stortingsmeldinga etter den andre, for oss er Øst-Finnmark er det steder vi vil leve våre liv og skape samfunn for fremtidige generasjoner.

Vi kan ikke leve av visjoner, vi trenger målretta handling. For oss er fremtida her allerede, den er her nå. Vi og det nasjonale fellesskapet vi er en del av har ikke tid til å vente, vi må fremover. Det mangler ikke på forslag til løsninger, at departementer og statsråder må ta ansvar og fikse opp i problemene. Men det har ikke resultert i nevneverdige framskritt, all den tid vi har blitt truffet av «en perfekt storm», der krise på krise har slått innover oss. Sentrale myndigheter har ikke konkret klart å bidra med så mye annet enn litt økning i flytrafikken. Det fortsatt er langt fra Øst-Finnmark til Oslo.

Ta ansvar- Si mere ja!

Vi som holder til her lever tett på det meste, skogen, fjellet, vidda, havet, på historien og midt i geopolitiske, klimatiske og samiske skillelinjer. Når krisene treffer og aldri ser ut il å gå over må vi også være villige til å se på oss selv, våre ressurser og egne lokale og regionale institusjoner. Kommunen, fylket og sist, men ikke minst, en aktør som burde være en langt mer aktiv medspiller, Sametinget.

Altfor lenge har utviklingen i Øst-Finnmark blitt påvirket av ideer og beslutninger med blikket trygt plassert i bakspeilet med forsøk på møte fremtida gjennom nostalgiske lengsler til en svunnen tid. Endeløse rettssaker, omkamper, uthaling og protest er det Sametinget har som strategi i møte med nye arbeidsplasser og industriutbygging. Fremtida lar seg ikke planlegge med ryggen til, den må møtes med mot, nytenkning og handling med de ressursene vi har her, både i naturen og i lokalsamfunnene. For å få det til må vi si mer ja- og mindre nei. Ja til kraftlinjer, ja til gruvevirksomhet, ja til arbeid og ja til arealbruk som fremmer hele samfunnet, også det samiske.

Vår historie- vår styrke

En av de største svakhetene i dagens samfunnsbygging er at vi snakker om distriktene som problemområder, som avvik fra normen. Men Øst-Finnmark er ikke et perifert vedheng. Det er et strategisk viktig område, med enorme naturressurser, sterk forsvarsrelevans, og et unikt kulturelt mangfold. Her har samer, kvæner, nordmenn og andre levd og arbeidet i både industri og naturnæringer side om side i generasjoner.

Dette mangfoldet er en styrke, ikke et hinder. Nordkalottfolket er blant dem som tar dette på alvor. Vi ønsker å løfte hele samfunnet som der samarbeid og likeverd mellom folk, kulturer og næringer er fundamentet for utvikling. Vi sier rett ut: Vi må anerkjenne alle folk og næringer i nord – ikke bare de som passer inn i et forenklet narrativ, eller en type fortelling. For samfunn bygges ikke på motsetninger, men i møte mellom mennesker i arbeid og mot felles mål.

Naturressurser må gi lokale ringvirkninger

Man kan tydelig se i statistikkene at Øst-Finnmark tømmes for folk. Næringsliv og tjenestetilbud bygges ned. Hver gang vi mister en bussrute, en jordmor, et fag på videregående, eller kvoter som blir redusert, mister vi også litt av vår fremtid. Derfor handler samfunnsbygging om å gjøre det mulig å leve gode, meningsfylte liv. Dette kan bare skje ved økt sysselsetting, rekruttering og gode rammevilkår for næringsvirksomhet og industri.

Vi har naturressursene, vi har viljen, men vi trenger også at sentrale myndigheter spiller et lagspill og spiller oss gode. I «Industrimeldingen» ser man tydelig at industripolitikk i økt grad knyttes til sikkerhetspolitikk og klimaomstilling. Vi bor midt i ett av Europas største matfat, vi har energi, mineraler, fisk som alle har potensial til å bli bærebjelker i økonomien, men per i dag ser vi altfor ofte at verdiskapningen skjer her, mens pengene forsvinner enten sørover eller ut av landet. Det kan vi ikke godta!

Nordkalottfolket er tydelige på at lokalsamfunnene må få større andel av ressursinntektene noe som eksempelvis kommer tydelig frem i vår holdning til urfolksvederlaget i mineralloven, der vårt syn er at det meste skal forvaltes lokalt av de kommunene som er gjenstand for virksomheten. Skal vi bygge bærekraftige samfunn i nord, må det være lokaldemokratiet som er med på å sette premissene. Det handler ikke om proteksjonisme og nei- kultur, men rettferdig forvaltning.

Våg å tro på nord

Jeg tror på en fremtid i nord – men da må vi tørre å se fremover. Vi må lytte til de som bor her. Være villige til å satse på utdanning, helsetjenester, lokal verdiskaping, industri og kultur.Fremtiden i Øst-Finnmark formes ikke av flertallet på Sametinget slik det er i dag.

Nordkalottfolket vil ikke møte fremtida ved å se nostalgisk i bakspeilet, men ved å løfte blikket og se hva dette området faktisk kan bli.

Av: Roger Iversen, Nordkalottfolkets 1.kandidat til sametingsvalg i Østre valgkrets