I alle samiske media er det for tiden stor fokus på samisk språk. «Samisk språk er den viktigste kulturbæreren» sies det fra mange politikere. Enkelte politikere har en klar mening om at hvis man ikke snakker samisk, kan en ikke være sametingspresident, fordi vi ikke kan kommunisere godt nok med det samiske folket. Er det slik? Er det slik at samer med norsk som hjemmespråk, har mistet det meste av sin «samiskhet»? At det knapt nok er noe igjen, når språket er borte. Ja, mener nok mange. Nei, mener vi. Samisk språk forsvant for mange gjennom en hard fornorskningsprosess. Nå er nu engang norsk blitt hovedspråket til mange, men vi har fortsatt utallige viktige kulturelle aspekter å jobbe med i det samiske samfunn. Rett til å sanke fra, og bruke naturen, tilrettelegging for utmarksnæringer, fjordfiske og kulturarbeidsplasser er bare et fåtall av de områder hvor vi har store oppgaver foran oss. Det er ingen tvil om at samisk språk og kultur har vært på vikende front i mange år, men å hevde at språk er eneste saliggjørende for å redde den samiske kulturen, er ganske tøvete. Samtidig som færre og færre snakker samisk i dagligtale, ser vi flere og flere koftekledde nå enn på mange år. Vi ser samiske artister som popper opp, samisk teater, samiske festivaler og mange samiske kulturuttrykk som vises i det daglige. Dette viser en gryende tro på at det er «lov» å være samisk igjen, sjøl om man også hører hjemme i andre kulturer. Vi ønsker å styrke den samiske kulturen, inkludert språket, og jobbe for at det fortsatt skal være lov å ha en annen tenke- og væremåte enn det man ser i resten av den norske kulturen.
