Samisk språkopplæring er som dårlig konfekt
Hva hjelper det med rett til opplæring hvis kvaliteten er for lav?
Jeg verken snakker eller forstår samisk. Det var ikke så viktig da jeg gikk på skolen på 70-tallet. Dermed endte både jeg og de fleste av klassekameratene mine uten særlig innsikt i de samiske glosene.
«Takke meg til engelsk», sa jeg, og fikk god støtte i dette fra min far.
«Hvorfor alt dette maset om at de unge skal lære samisk?», sa han, «La oss heller bli enige om et språk som kan være felles for alle folk i hele verden».
Tanken var fin, for hva skal du med et språk der ingen forstår hva du sier? Men han tenkte kanskje ikke over hvor mye kultur som ville gått tapt? Akkurat som ørkenfolket har mange nyanser som omhandler ørkenlivet i språket sitt, har folkeslagene som lever i vinterlandet behov for mange nyanser av snø. Språket inneholder mye kultur, og språket gir identitet. Derfor bør samisk språk leve videre i Norge.
Nordsamisk er det samiske språket som brukes av flest i Norge i dag. Likevel regner UNESCO det som et truet språk. Og det står enda dårligere til for andre samiske språk. Mellom 500 og 600 snakker sørsamisk. Det gjør at språket er alvorlig truet.
Men det finnes også håp. En ny generasjon av samer vokser fram. De har foreldre som ser betydningen av at språket lever, og ønsker at barna skal være med å bære de samiske språkene inn i framtiden.
Samiskopplæring i skolen er en lovfestet rett, og noe alle samer kan kreve, uavhengig av hvor i landet de bor. Det er imidlertid utfordringer knyttet til denne retten. For hva hjelper det med en rett til opplæring, hvis kvaliteten er for lav? Barn og ungdom får et tilbud som kan minne om de store konfekteskene som ble satt fram i min barndoms jul. Glinsende og lokkende sjokolade i fristende utforming. Men innholdet stod ikke til forventningene. Skuffelsene stod i kø. Slik kan det også være i klasserommet.
Hva skal til for å kunne tilby elevene en kvalitetsutdanning?
- Gode lærere gir god undervisning
Det finnes ufaglærte lærere som er dyktige til å lære fra seg, men sannsynligheten for god kvalitet øker med relevant utdanning. Derfor må vi jobbe systematisk med å legge til rette for at en større andel av den samisktalende ungdommen skal velge en slik karriereretning. Gode stipend og økt tilrettelegging for hospitering med lønn vil være gode virkemiddel for å få flere nordsamiske, lulesamiske og sørsamiske lærere.
2. Det er viktig å praktisere språket
På mange skoler, spesielt sørpå, er det bare noen få elever som skal ha samiskundervisning. Da må de ut av klasserommet og inn på grupperom. Der møter de samisklæreren sin via skjermen. Det er ikke optimalt, men ofte er det den eneste mulige måten. Heldigvis legges det opp til samlinger der ungene og ungdommene kan møtes og få praktisert språket under mer naturlige betingelser. Dessverre får ikke alle lov til å reise. Det skjedde i Lierne i Buskerud. De var ikke villig til å dekke deltakelse på språksamlingen, skriver Sagat på lederplass. Dette er en obligatorisk del av undervisningen, og kommunen ble klaget inn til sivilombudet. Det skal vel ikke være slik at kommuneøkonomien avgjør om elevenes rett til opplæring oppfylles?
3. Gode lærebøker fremmer læring.
Ovttas/Aktan/Aktenes – samisk læremiddelportal – gir oversikt over hvilke digitale og fysiske læremidler som er tilgjengelige. Ved første øyekast kan man bli målløs over volumet. For eksempel er det 3506 titler for videregående opplæring. Ved å begrense søket til å gjelde naturfagsbøker, skrevet på sørsamisk, blir bildet et annet. Syv smale nisjebøker dukker opp. Ingen av dem er ment for å lære bort faget.
Det er Sametinget som er premissleverandører for utvikling og finansiering av læremidler på nord-, sør- og lulesamisk. Det er en svært viktig jobb. Mangelen på gode lærebøker tyder ikke på at denne jobben har blitt tatt på det alvor slik den oppvoksende generasjon fortjener.
«Life is like a box of chocolates. You never know what you’re going to get», sa Forest Gump. Men samisk språkopplæring bør ikke være som en tilfeldig konfekteske. Våre samiske barn og unge fortjener mer enn en glitrende innpakning med skuffende innhold. De fortjener en språkopplæring fylt med kvalitet i hver eneste bit, der de møter kompetente lærere, gode læremidler og reelle muligheter til å praktisere språket.
Selv om min gamle far sier at språkene gjerne kan dø, vet nok også han – innerst inne – at hvert språk som forstummer tar med seg en uerstattelig kulturarv.
Vi i Nordkalottfolket ønsker derfor en systematisk satsing på videre revitalisering av de samiske språkene, med kvalitet i sentrum for alt vi gjør. En slik investering vil sikre at de neste generasjonene ikke bare får en smak av språket, men får nyte hele dets rike smaksspekter. Dette vil vi jobbe for!
Elin Hesjevik, 1. kandidat til Sametingsvalget for Nordkalottfolket i Sørsamisk region
