Samiske barns rettigheter skal ikke være avhengig av kommuneøkonomien
Nordkalottfolket foreslår en nasjonal, øremerket tilskuddsordning som skal bidra til å dekke kommunenes merkostnader ved samiske barnehagetilbud. Ordningen må også virke i kommuner med presset økonomi og få samiske barn.
Sametinget behandler denne uken hvordan samiske barnehagetilbud skal sikres i kommuner med økonomiske utfordringer. Flere kommuner vurderer eller gjennomfører sammenslåinger av samiske og norske barnehager eller barnehageavdelinger. Sametingsrådet peker selv på at dette kan svekke samiske språkmiljøer og barns språklige og kulturelle rettigheter.
Nordkalottfolket har fremmet et forslag som skal erstatte rådets innstilling. Forslaget slår fast at staten må ta et tydeligere ansvar for at kommunene har økonomiske og faglige forutsetninger til å oppfylle rettighetene staten har lovfestet.
– Når staten har fastsatt rettigheter som kommunene skal oppfylle, må staten også bidra til at kommunene faktisk har økonomiske og faglige forutsetninger for å gjøre jobben. Samiske barns rettigheter kan ikke bli en salderingspost når kommuneøkonomien blir vanskelig, sier Knut Hærulf Wingstad (Nordkalottfolket).

Staten må ta et tydeligere finansieringsansvar
I dag finansieres samiske barnehagetiltak gjennom ordinær kommunefinansiering og flere tilskudds- og prosjektordninger i Sametingets budsjett. Dette er viktige bidrag, men ordningene utgjør ikke en generell statlig finansiering som sikrer kommunene dekning av de faktiske merkostnadene ved samiske barnehagetilbud.
Rådets innstilling ber regjeringen om økonomiske virkemidler, støtteordninger og samarbeidsmodeller. Nordkalottfolkets forslag konkretiserer dette gjennom en nasjonal, øremerket tilskuddsordning til kommunene.
– Sametinget bruker allerede egne midler på språk, utvikling og samiske barnehager. Men Sametingets begrensede budsjett kan ikke være sikkerhetsnettet hver gang en kommune mangler penger til å oppfylle rettighetene staten har lagt på den. Staten må ta et tydeligere og mer forutsigbart finansieringsansvar, sier Wingstad.
Ordningen skal etter forslaget bidra til å dekke merkostnader knyttet til lovfestede krav til samiske barnehagetilbud. Den skal utformes slik at også kommuner med små samiske barnegrupper får reelle muligheter til å opprettholde og utvikle tilbudene. Retten til et samisk tilbud kan ikke avhenge av antall barn alene.
Vil sikre både penger og personell
Nordkalottfolket foreslår også en nasjonal satsing på rekruttering, kvalifisering og stabilisering av samiskspråklig personell i barnehagene. Mangelen på kvalifiserte ansatte er en av de største utfordringene for robuste tilbud med kvalitet og kontinuitet.
Satsingen bør blant annet omfatte utdanningsstillinger, stipendordninger, lønn under utdanning, frikjøp til språkstudier og tiltak som gjør det mer attraktivt å beholde og videreutvikle samiskspråklig kompetanse.
– Det hjelper lite å ha rettigheter på papiret dersom kommunen verken har penger eller folk til å oppfylle dem. Skal vi sikre samiske barnehagetilbud over tid, må vi løse både finansieringen og mangelen på samiskspråklig personell, sier Wingstad.
Forutsigbare løsninger for kommunene
Nordkalottfolkets forslag flytter hovedvekten fra særskilt økonomisk kontroll gjennom Statsforvalteren til mer forutsigbare rammer for kommunene. Regjeringen bør utforme finansierings- og rekrutteringstiltakene i dialog med Sametinget og kommunesektoren.
– Kommunene står med det praktiske ansvaret hver eneste dag. Derfor må ordningene lages slik at de faktisk virker ute i kommunene, også der barnegruppene er små og fagfolkene få, sier Wingstad.