Samiske næringer og naturbruk
Hva er egentlig samiske næringer i dagens moderne samfunn? Reindrift, fjordfiske, joikere, utmarksnæring, kombinasjonsnæringer… jo, de er enkle å se. Men, er det noe mer? Hva med dataprogrammerere, designere, fysioterapeuter, industriarbeidere, musikere osv som kommer fra samiske miljøer? Er de en del av samisk næringsliv? Samisk næringsliv er så mangt. Sametinget har midler som fordeles til samiske næringer og samisk næringsutvikling – og da er det viktig å tenke over hva man ønsker disse midlene skal benyttes til. Nordkalottfolket er opptatt av at den samiske kulturen skal ha de beste levekår, og tror at om ikke samiske næringer overlever blir det lite igjen av samisk kultur. Vi mener viktigste kriterium for å få midler, er at man jobber innenfor noen av de samiske naturnæringene, fjordfiske, landbruk, eller innenfor kulturnæringer som direkte bidrar til å fremme samisk kultur og språk.
Andre igjen mener man også skal gi til andre typer næring, så lenge den befinner seg i et av de samiske områder – spesielt i områder hvor samisk kultur står svakt. Vi tror ikke samisk kultur blir sterkere av at man gir midler til servicenæringer som fysioterapeuter, frisører, til generelle industriarbeidsplasser etc. Disse næringene vil også kunne få offentlig støtte til oppstart – men da fra Innovasjon Norge, som i stor grad bidrar til næringsutvikling i hele landet.
Vi tror at skal det fortsatt være noen samiske næringer igjen om noen generasjoner, må knapper ressurser brukes på de typisk samiske næringer og det som direkte styrker samisk kultur.
Naturbruk og tradisjonsrik kunnskap
Vi er opptatt av at det fortsatt skal være lov å bruke naturen slik den har vært brukt i utallige generasjoner. Det betyr ikke at alt skal skje på «gammelmåten» – en levende kultur er alltid i utvikling, og da vil det også være naturlig at man innenfor samiske miljøer tar i bruk moderne hjelpemidler. Verken ATV eller snøscooter er negativt så lenge de er brukt på fornuftig måte. For nordkalottfolk har alltid bruk vært beste form for vern av områder: gjennom at et område brukes og generasjoners kunnskap holdes i hevd, blir også området tatt vare på. Det er derfor et stort paradoks at man oppretter verneområder som stenger ut folk fra naturlig bruk av området. Dette ser vi på som et overgrep mot lokalbefolkningen, og det er heller ikke alltid heldig for balansen i naturen.
Vi har i dag tre offisielle fjellstuer på Finnmarksvidda. Disse er viktige for ferdselsfolket på vidda, og er bærere av en lang og tradisjonsrik fjellstuetradisjon blant det farende folk på vidda. Fjellstuene er også viktig for opprettholdelse av naturkunnskapen i de områdene de finnes. Vi ønsker å jobbe for beskyttelse av fjellstuene, både for risken for salg og risken for endret bruk, og dermed sikre fremtidig drift. Vi ønsker dessuten å få opprettet flere fjellstuer i videreføringen av dagens trase og i nye traseer, for å øke naturbruken i regionen. Dette vil bidra til økt interesse for Finnmarksvidda, og da i særdeleshet blant lokalbefolkningen.