Senterpartiet har mye å angre på

Etter åtte år med nei til det meste – og ja til én ting: reindrift – forsøker Senterpartiet på Sametinget nå å selge seg som hele folkets parti. Det er ikke politikk, det er ren taktikk. Sametingsvelgerne fortjener bedre enn å bli lurt av en ny språkdrakt når innholdet er det samme.

Når SPs Dan Håvard Johnsen sier på Helgemorgen 11. mai at Sametinget må si «hei før de sier nei», høres det fint ut. Men bak ordene ligger åtte år med praksis – og den har vært konsekvent: Nei, nei, nei til absolutt alt.

Nei til Nord-Norgebanen.
Nei til all samfunnskritisk infrastruktur i nord.
Nei til annen næringsvirksomhet i områder der det finnes rein, uansett hvor marginalt.
Nei, nei og atter nei.

Dette er ikke tilfeldige enkeltvedtak. Det er en politisk linje, meislet ut av et sametingsråd der SP har sittet stolt sammen med NSR. En linje som har bremset utvikling, stoppet initiativ og redusert hele lokalsamfunn til kulisser for reindriftsnæringa.

I denne perioden har sametingsflertallet NSR/SP slått fast at sameksistens mellom reindrift og annen næring er umulig. Punktum.

SPs eget rådsmedlem, Elisabeth Erke, brukte årets kvinnedag til å løfte fram reindrift – ikke kvinner i fiskeri, ikke småbarnsmødre som driver gård, ikke kvinner i sjøsamiske bygder. Reindrift, som om det er det eneste samiske kvinner driver med.

Men mest graverende er kanskje Senterpartiets rolle i jakten på de «falske» samene gjennom granskingen av valgmanntallet, koste hva det koste vil. Vel vitende om at nå er det samer selv som fornorsker samer på kysten.

I tillegg konstaterer vi deres helhjertede forsvar av den samiske vetoretten: samer skal bestemme over alle andre. Og reindrifta mer enn alle andre. Dette er en politisk linje som splitter i stedet for å samle.

Nå, rett før valget, skal SP plutselig være partiet for alle samene? Nå skal de si «hei før nei» – etter åtte år med kun «nei»?!

Vi vet hva SP prioriterer. Og hva de ikke prioriterer: Ikke kysten. Ikke fastboende samer. Ikke næringsliv i bygdene. Ikke sjøsamiske lokalsamfunn. Ikke utmarksnæring og -bruk. Sametingsvelgerne lar seg ikke lure av ny retorikk når politikken har vært krystallklar. Det eneste SP har sagt ja til, er flyttebyråenes skysseltrafikk fra nord til sør.

Om Dan Håvard Johnsen og SP nå vil påstå at de representerer alle samene, har de mye å bevise – og enda mer å angre på. For så langt har de bare løftet én næring, én virkelighet, én stemme – og det er ikke stemmen til kysten, bygdene eller de samene som faktisk bor der.

Senterpartiet må gjerne forsøke å stjele vår politikk, men vi må minne dem på at likeverd ikke er et ord man kan pynte seg med i et valgår. Likeverd rommer noe større: rettferdighet og sameksistens, brobygging og dialog. Det handler om å se hele folket – ikke bare én næring, én gruppe eller én virkelighet.

Hos Nordkalottfolket er likeverd ikke bare slagord for valg. Likeverdighet mellom folk, og mellom folk og næringer er grunnlaget for alt vi gjør og har gjort siden 2005.

Av: Vibeke Larsen, Leder og presidentkandidat for Nordkalottfolket