Skjør identitet, sjøsamisk kultur og sametinget

Hvordan ivareta hele den samiske kulturen, bidra til forsoning og kulturell revitalisering.  Hva og hvem definerer vår identitet og tilhørighet?

Min hverdag i storsamfunnet er styrt av klokken. Når jeg skal på jobb, når barna er ferdig på skolen, når butikkene stenger og når jeg skal legge meg for kvelden. Klokken er motoren i mitt hamsterhjul i storsamfunnet. Når jeg sitter i bilen på veien bort fra «det»  livet i byen kjenner jeg at pulsen senker seg. Når jeg nærmer meg øst-finnmark kommer hjemfølelsen.

Naturen snakker til meg og pulsen senker seg i takt med kilometerene mot mitt hjemsted. På veien ned fra fjellet, når dalen og havet langt der nede kommer til syne kjenner jeg på hele kroppen at jeg er hjemme.  Jeg ser om det er vak i fiskevannene, hvordan lyngen ser ut, hvor høyt oppe i fjellet snøen ligger, hvor vind kommer fra og hvor i terrenget fuglene sitter.

I yttergangen i bestemorhuset er det ennå anelse fjøslukt selv om vi ikke lengre henger fjøsklærne der, og på kjøkkenet er ennå kroken på veggen der beste-far hang opp fiskegarnene i når han satt å bøtetet garnene. Der vi barna satt å knyttet spærer klar til torskesesongen. Grindveven henger på veggen og i fjøsen henger fortsatt sirpen. På TV’en står Oddasat på, klagen av språket er som en melodi for meg og gir en velkjent følelse av trygghet og levd liv. De voksne sitt språk da jeg vokste opp.

Her kan jeg legge bort klokken, sette tlf på lydløs og ta del i det daglige arbeidet med hus – og gårdsarbeid. Ikke etter klokken, men etter vær og årstid. Jeg har forlatt hamsterhjulet for en stund og kjenner at jeg har kontakt med meg selv, naturen og noe større. Jeg går i de samme sporene som mine forfedre. Styrker min identitet og kjenner på tilhørighet.

Hvem definerer hvem?

Det er jeg som definerer min egen identitet og tilhørighet, og kun jeg. Andre må gjerne si og mene at jeg med min bakgrunn ikke er same god nok, men til syvende og sist er det min definisjon, mitt valg og mitt liv. Selv om det har tatt meg halve livet å bli stolt av den tilhørigheten og trygg på min identitet så har det vært mitt valg. Men det har kostet.

Det har blitt skapt ett bilde over flere titalls år bl.a igjennom politikken som er ført, romantisering av ett urfolk som tar seg godt ut for reiseliv og utland, og ikke minst igjennom sterkere rettigheter til en liten del av urfolket og berøringsangst fra myndigheter på 4-6 % av samene. Stadige arealkonflikter og ett nei til det meste som kan bety utvikling. Det bilde kjenner jeg meg ikke igjen i. Når de samene som er aktivister, vrenger kofta si og går på lenkekurs og «vi-er» oss samer – jeg kjenner meg ikke igjen. Det er ikke meg de snakker om, ikke mitt liv. Og selv uten å være aktivist er jeg same, og jeg er god nok.

Ett sterkt sameting for alle samer

Studier viser bl.a en utbredt mistillit til sametinget blant sjøsamer, og det skal vi i NKF helt klart gjøre noe med. Tillitten til sametinget må gjenopprettes for at det samiske folket skal være likeverdig og dermed gir grunnlag for en forsoning.

Sametinget er en svært viktig arena for oss i NKF. Der vil vi fremme en politikk som du kjenner deg igjen i, en politikk som ivaretar deg. Dette helt uavhengig av hvor mange prosent same du, om du snakker samisk eller ikke og om du bor i bygd eller by. For oss er akkurat du «same god nok».

Vi anerkjenner din identitet basert på kulturell tilhørighet og familiehistorie, ikke bare språk og om du driver eller er vokst opp typiske samiske næringer. Nordkalottfolket vil at innmeldingen i valgmanntallet skal ta hensyn til fornorsknings konsekvenser med den skjøre tilhørigheten den har skap, da først snakker vi om likeverd og forsoning.

Det skal vi klare

Ved å sikre at de sjøsamiske perspektivene blir presentert og ivaretatt på sametinget har vi en start.  Igjennom vår sjøsamiske satsning som handler om lys i og mellom husene legger vi til rette for bevaring og revitalisering av den sjøsamiske kulturen. Uten folk – ingen kultur.

Vi skal jobbe for like rettigheter, rydde opp i lovverk, etablere språksenter, kyststuer og kulturhus også der den sjøsamiske befolkningen bor.  Alle samer må få mulighet til å utøve sin kultur uavhengig av hvor de bor, den sjøsamiske og skogfinnene sin kultur må innhentes, bevares og revitaliseres. De samiske behovene må identifiseres grundigere og tiltakene må iverksettes før det er for sent.

Ditt valg

Ønsker du endring? Likeverd samer imellom og ett grunnlag for forsoning? Ja, da er det faktisk ditt valg og det er deg det står på nå. Bestem deg for om du synes at alt er greit som det er eller om du ønsker endring. Bruk din stemme ved sametingsvalget innen 08.september. Vær stolt av din identitet og tilhørighet. Du, og jeg, er «same god nok» og det er på tide at vi høres og syns i det etablerte samiske samfunn.

Av Hilde-Katrine Nilsen, 4. kandidat for Nordkalottfolket i Nordre valgkrets