Språk eller rettssaker – vi velger språket

Vi kan bruke millionene på språk, eller vi kan bruke dem på rettssaker. For oss er valget enkelt: Vi vil bygge språket sammen – for barna, for familiene og for framtida.

Språklig utenforskap gjør vondt. Når du ikke kan snakke samisk, er det lett å føle seg «ikke same god nok». Erlend Elias satte ord på dette i «Helgemorgen» 30.august – en følelse altfor mange samer deler med han.

Dette handler ikke bare om språk, men det handler likeså mye om likeverd. For språket er ikke bare et kommunikasjonsmiddel – det bærer med seg identitet, tilhørighet og trygghet. Når noen av oss føler oss utestengt fordi vi ikke snakker samisk, skapes et skille som bryter med det samiske fellesskapet vi ønsker å bygge.

Gjennom 36 år har Sametinget hatt de samiske språkene som sin fremste oppgave. Likevel er det for mange som fortsatt står utenfor, altfor mange. Men en ting vet vi – uten daglige språkarenaer kan voksne ta mange kurs uten å kunne ta språket i bruk. Mange tiltak har vært prøvd, men nesten uten unntak er disse alltid rettet enten mot barn eller voksne – aldri mot familien som helhet.

Et nytt grep – for hele familien

Nordkalottfolket vil gjøre noe annerledes: starte et program der barn og voksne lærer samisk sammen. Når barna er i barnehage eller skole med samisk språkopplæring, skal foreldrene få tilbud om å delta parallelt – og Sametinget må være villig til å dekke tapt arbeidsfortjeneste for foreldrene.

Da kan vi bygge ekte språkarenaer i hjemmene. Språket kan få leve rundt kjøkkenbordet, i bilen og i lekser, i hverdagen der fellesskapet skapes. Dette er likeverd i praksis – når ingen holdes utenfor og alle får mulighet til å lære.

Språket blir levende når det brukes daglig – ikke bare i en skoletime eller på et kveldskurs. Når voksne lærer sammen med barna, brytes følelsen av å stå utenfor, og læringen blir en felles reise i stedet for et individuelt nederlag. Tidligere tiltak har ofte truffet bare én gruppe, men ved å løfte både barn og foreldre samtidig, bygger vi varige språkmiljøer i nærmiljøene.

Å betale foreldre fri fra jobb er ikke en kostnad, men en investering i samisk språk, identitet og kultur for kommende generasjoner.

Et språkløft som inkluderer

Et ekte samisk språkløft må inkludere – ikke rangere oss i grupper. Det må bygge på likeverd og romme alle, uansett om du snakker flytende samisk, er i startgropa eller har levd et helt liv uten språket. Bare slik kan vi bygge et samisk fellesskap der ingen føler seg mindre samisk – bare fordi ordene ikke kommer like lett som de burde.

Ja, dette koster penger. Men vi vil heller bruke millionene på språk for barn og foreldre enn på rettssaker. Melkøya-saken har allerede kostet Sametinget 7 millioner – penger som kunne gitt familier et språkløft hjemme. Likevel fortsetter NSR og deres samarbeidspartnere å sende flere millioner til advokater på Aker Brygge.

Når vi investerer i språket, investerer vi i det samiske fellesskapet, i likeverdet og i en framtid der barna våre kan vokse opp med stolthet. Det er der vi vil bruke millionene – på språk, ikke på rettssaker.

For i høst står velgerne overfor et tydelig valg: Skal pengene gå til advokater og konflikter, eller til et språkløft som styrker de samiske språkene?

Godt sametingsvalg!

Av: Vibeke Larsen, presidentkandidat og 1.kandidat for Nordkalottfolket i Vesthavet