Stadfestelse av urfolksprinsippet om at jorda tilhører oss alle i fellesskap

Nordkalottfolket har alltid vært tydelig på hva vi tenker om Finnmarkseiendommen. Det såes nå så mye tvil om man ønsker dette felleseie, at det er viktig at vi som samer går foran og stadfester som prinsipp at vi faktisk ønsker at urfolkstankegangen skal gjelde for eierskap til utmarka i Finnmark.

På lik linje om at flertallet på Sametinget nå er enige om prinsippet om at bærekraftig bruk er beste form for vern, må vi også stadfeste vårt syn på utmarka i Finnmark.

– Som Finnmarking kjenner jeg ikke til noe annet enn at jorda eier vi i fellesskap. Slik har det vært i generasjoner, og for oss som er oppvokst med denne felleseie-tankegangen, er det uvirkelig at Finnmark kan splittes opp i mange små deler. I så fall faller hele urfolkstankegangen bort – og hvordan kan man da forvente at staten skal ta særlig hensyn til samisk kultur fremover? Sier Kjetil Romsdal.

Derfor har Nordkalottfolket foreslått dette som sak til Sametinget, og Nordkalottfolket ved Romsdal legger den frem onsdag 13.10. – Jeg kan ikke tro annet enn at dette får bred oppslutning på Sametinget. Vi liker jo å kalle oss et urfolksparlament, og nå har vi mulighet å vise at vi faktisk ønsker å legge urfolkstankegang til grunn for våre aktiviteter, avslutter Kjetil Romsdal.

Her er teksten slik den er foreslått til Sametinget:

Da Finnmarkseiendommen og Finnmarksloven kom, var det etter mye forhandlinger, og med konklusjonen at vi fikk landet tilbake til Finnmarkingene, og at det skal styres med særlig fokus på samisk kultur, næring og samfunnsliv. For å ivareta rettigheter som folk kan ha ble samtidig Finnmarkskommisjonen opprettet, med tanke om at rettigheter på Finnmarkseiendommen må avklares. Sametinget var aktiv i forhandlingene, og sa ja til Finnmarksloven. En del av grunnlaget for å si ja til denne, er at samer har bodd i området i lang tid. Et viktig urfolksprinsipp er at jorda tilhører oss alle i fellesskap, sammen med fremtidige generasjoner. Dette er også helt i tråd med hva som ble foreslått av Smithutvalget i forhold til fjordressursene: ressursene eies av folket langs fjordene i fellesskap, og ikke av staten eller enkeltpersoner. Kommisjonen synes å dreie rettighetsarbeidet over mot å privatisere Finnmarkseiendommen bit for bit, uten at dette er rotfestet i enkeltpersoners, familiers eller bygders opparbeidede rettigheter. I stedet tar man utgangspunkt i en administrativ geografisk enhet, og kaller dette en bygd. Sametinget stadfester at samer som urfolk anser Finnmarkseiendommen å være et felleseie som eies av oss alle fellesskap og fremtidige generasjoner, da med anerkjennelse og repsekt for de opparbeidede rettigheter som enkeltpersoner, familier eller bygder kan ha etter alders tids bruk.