Strukturgevinsten må tilbake til kysten – ikke pakkes inn i kvotekuponger
Vibeke Larsen fremmer i Sametingets plenum forslag om at Sametingsrådet må være tydelig i høringen om nye forskrifter for fiskeritillatelser, kvotetak og fordeling av strukturgevinst.
Fiskeridirektoratet har sendt på høring forslag til ny forskrift om fiskeritillatelser og deltakelse i åpne fiskerier, samt forslag til ny forskrift om spesielle kvoteordninger og strukturgevinst. Høringsfristen er 26. juni 2026.
«Dette er ikke bare en teknisk forskriftsendring. Dette handler om hvem som skal få tilgang til fiskeressursene, hvordan verdiene skal fordeles, og om framtida til kyst- og fjordfiskerne«, sier Vibeke Larsen.
De første strukturkvotene løper ut ved utgangen av 2026. Fra 2027 skal strukturgevinsten fordeles på nytt. Dette er kvoter som enkelte aktører har hatt til disposisjon i en tidsbegrenset periode. Når perioden er over, skal gevinsten tilbakeføres og komme fartøyene i gruppen til gode.
Nordkalottfolket mener Fiskeridirektoratets forslag om en kvotekupongmodell kan svekke den direkte fordelingen av strukturgevinst til fartøy med grunnkvote.
Når strukturkvotene løper ut, skal gevinsten tilbake til fellesskapet og fordeles slik Stortinget har bestemt. Den skal ikke pakkes inn i nye mellomløsninger som gir de største enda en fordel, sier Larsen.
Nordkalottfolket mener Sametingsrådet må avvise Fiskeridirektoratets forslag om kvotekupongmodell og kreve at strukturgevinsten fordeles direkte til fartøyene i gruppen, uten nye mellomledd, kvotekuponger eller overgangsordninger som svekker effekten for fartøy med grunnkvote.
«Dette handler om rettferdighet. Også fiskere som ikke har kjøpt seg opp med strukturkvoter, skal få sin rettmessige andel når de tidsbegrensede kvotene utløper. Det er Stortingets vedtak som skal gjennomføres, ikke uthules gjennom tekniske omveier», sier Larsen.
Nordkalottfolket understreker at fiskeressursene tilhører fellesskapet. Utløpte strukturkvoter må ikke behandles som varige private rettigheter.
Saken har stor betydning for sjøsamiske kystsamfunn, små fartøy, lokale fiskemottak, rekruttering og bosetting.
«For sjøsamiske samfunn er fiskeri mer enn tonn, tabeller og forskriftstekst. Det er arbeidsplasser, språk, kultur, bosetting og framtidstro. Når fiskerettigheter flyttes bort fra kysten, svekkes også lokalsamfunnene som lever av og med havet», sier Larsen.
Nordkalottfolket ber Sametingsrådet kreve at virkningene for sjøsamiske kystsamfunn, små fartøy, lokale mottak, rekruttering og bosetting vurderes særskilt før forskriften fastsettes.
Sametingsrådet må være tydelig: Strukturgevinsten skal fordeles direkte. Ikke via kupong. Ikke via omvei. Ikke på bekostning av kyst- og fjordfiskerne, avslutter Vibeke Larsen.