Trenger felles nærings- og bosetningspolitikk for oss i nord

Sametinget må invitere fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark til å lage en felles strategi for å få til mer næringsaktivitet og tilflytting, mener Nordkalottfolket.

Dagens virkemidler er ikke presise nok. Derfor trenger vi i fellesskap å identifisere felles utfordringer og muligheter slike at norske regjeringer har et best mulig grunnlag for å komme med mottiltak, sier leder Toril Kåven Bakken, og fortsetter:

– Nedgang i befolkningen vil gå hardt utover den samiske befolkningen, som allerede er i mindretall. Samisk språk og kultur blir hardt ramma når samiske distrikt blir museum og ikke attraktive bosted for samer og andre.

Hun mener at dersom Norge skal ha en egen nordområdepolitikk, så holder det ikke med en videreføring av alle universelle virkemidler. Virkemidlene må være tilpasset behovene og forholdene i nord og ikke Stortingets bilde på Nord-Norge som naturreservat.

-Det er i nasjonens interessen at det bor folk lengst nord. Da trenger vi flere grep som ikke gjøres i andre regioner, som vi i nord er enige og som norske regjeringer må forholde seg til. Derfor har Nordkalottfolket lagt frem dette som et forslag til Sametinget:

Nord-Norge, og spesielt distriktene i nord, avfolkes i et tempo som skremmer både myndighetene og sivilsamfunnet. Det fins jobber i nord, men fortsatt er synker folketallet måned for måned. Når distriktene avfolkes, avfolkes også de samiske samfunn, som gjerne står svakt i utgangspunktet.

For å snu samfunnsutviklingen, trenges det både meningsfylte arbeidsplasser gjennom relevant næringsutvikling, god samfunnsmessig infrastruktur og bolyst. Det skal bo folk i husan. Folk flytter på grunn av de store ting som kjærlighet og arbeidsplasser, og blir på grunn av de små ting, som barnehager, godt bomiljø og meningsfylt fritid. Skal nord være attraktivt for egen befolkning og tilflyttere, må man jobbe på tvers av fagmiljøer og fylker, og finne det unike for hvert område og bygge næring og bosetning rundt dette.

Sametinget fremfor noen, bør være opptatt av å snu utviklingen. Nedgang i befolkningen vil gå hardt utover den samiske befolkningen, som allerede er i mindretall. Stedsutvikling og bolyst må defineres for alle områder. Man bør også identifisere og endre rammebetingelser som hindrer næring og gode liv i nord.

Sametinget har alene begrensede økonomiske ressurser til å snu utviklingen i nord. Samtidig har Sametinget påvirkningsmulighet på rammebetingelser for øvrig, og for å være pådriver for god infrastruktur, proaktiv holdning til nærings- og bosetningstiltak.

Sametinget må invitere de nordligste fylkeskommunene til en felles innsats for ny nærings- og bosetningspolitikk i nord. Gjennom ny nærings- og bosetningspolitikk for nord, skal befolkningstallene igjen øke, og nord fortsette å bestå av bærekraftige samfunn. Med stor fokus på infrastruktur og samferdsel, juridiske rammebetingelser, økonomiske incitament, stedsutvikling og bolyst, vil nord kunne ha stor geopolitisk betydning også i fremtiden.