Trondheim som pilotprosjekt for samisk synlighet

Trondheim står fortsatt uten et samisk hus. Nordkalottfolket krever derfor at Sametinget tar en mer aktiv rolle og styrker samarbeidet med kommunen. Gjennom et prosjekt som setter standarden for resten av landet, vil vi gi et kraftfullt signal om at samer i sør skal bli hørt.

Uretten den samiske befolkningen ble utsatt for gjennom fornorskningsprosessen er grundig dokumentert gjennom sannhet og forsoningskommisjonens rapport. Noe av kulturen gikk kanskje tapt for alltid. På andre områder er det mulig å bøte på skadene. Men det haster. Samisk hus i Trondheim er et slikt bøtende tiltak.

Men hva har egentlig et samisk hus hatt å si for forsoningsprosessen i Trondheim så langt? Svaret er: Ingenting. Vi står fortsatt uten. Noen tenker kanskje at det ikke er så nøye? Samer er tross alt som folk flest, og byen har rikelig med andre møteplasser hvor vi er like velkomne som alle andre.

Joda, Trondheim er en flott by med mange kulturarenaer. Den som følger med, finner både samisk film, teater, kunst og konserter. Det er god forsoning i at samer og nordmenn møtes og verdsetter disse uttrykkene sammen.

Aller tydeligst så vi det 6. februar. Samefolkets dag ble markert med festtaler, glade barn og god mat. Kommunen formidlet at byen setter pris på sin samiske befolkning, og det stemmer nok, for det ble delt ut rause smil og mange gratulasjoner der jeg – kledd i kofte – vandret gjennom byen.

Men feiringen er allerede historie. Nå kikker jeg meg rundt og lurer på hvor det ble av alle samene. Vi er mange i Trondheim, faktisk er dette den største samebyen i den sørsamiske kretsen. Likevel er vi nesten usynlige i hverdagen. Ikke bare for andre, men også for hverandre.

Å se og bli sett er en forutsetning for forsoning. Derfor trenger vi et fysisk senter for kunst, kultur og likeverd. Vi ønsker oss en møteplass der byens sørsamiske befolkning kan møte innflytterne fra nord. I et samisk hus i Trondheim skal folk føle seg hjemme, ikke bare som gjester. Det skal være et sted for alle som vil lære, og en arena som styrker samisk identitet.

Vi kan ikke gi opp, selv om arbeidet hittil har båret få frukter. Så hva skal til?

Vi kommer ikke utenom Trondheim kommune. De må vise reell vilje til å føre dette prosjektet i mål. Men alt ansvar ligger ikke der. Vi må også ta tak selv. Sametinget må innta en aktiv rolle og vise at vi tar ansvar for egen fremtid også i det sørsamiske området.

Ved å prioritere et samisk hus i Trondheim kan Sametinget sende et kraftig signal om at også samer i sør skal bli sett og hørt. Nordkalottfolket ønsker derfor at det settes av midler til et prosjekt der samarbeidet med kommunen gjøres formelt og forpliktende. Vi ønsker at arbeidet i Trondheim skal kunne fungere som et pilotprosjekt som kan brukes når tilsvarende møteplasser skal bygges opp i andre byer og tettsteder.

På det viset legger vi til rette for at samer kan møtes i både formelle og uformelle settinger, i hverdagen så vel som på høytidsdager. Det samiske huset vil bli den arenaen for forsoning som Trondheim så sårt trenger.

Av: Elin Hesjevik, Sametingsrepresentant for Nordkalottfolket