Utmarka er for alle, ikke bare reindrifta
Vi ser at NSR forsøker koble oss opp mot at vi er positive til gruver og vindkraft, fordi vi nekter å være med på å ta strupetak på all type utmarksbruk i Finnmark. At de ønsker et system hvor bare reindrift skal ha livets rett på vidda, kan vi rett og slett ikke sitte stille og se på. Det må være likeverdig behandling av alle, sier Toril Bakken Kåven, leder hos Nordkalottfolket, og tidligere sametingspresident Vibeke Larsen.
Med de nye retningslinjene for endret bruk av utmark (EBU) har Sametingsrådet foreslått vern som viktigste kriterium, man skal ta vekk alt som har med utvikling å gjøre.
– Det er jo utvikling vi trenger. Så skal vi selvfølgelig være negativ til større inngrep enn det naturen og kulturen tåler – men vi kan ikke lage et lovverk som sier nei til ALT. Det viktigste er jo å behandle alle søknader individuelt. Med retningslinjene slik de nå fremstilles, er det en totalt og fullstendig vern av reindrifta som er tema, mens all annen aktivitet på vidda skal vike. Sånn kan vi ikke ha det. Folketallet i nord stuper, og det er på tide at Sametinget tar innover oss at vi bidrar til denne nedgangen ved å strøype all form for næringsutvikling – for slik det nå er formulert går det utover all type småskala næringsutvikling også, sier Vibeke Larsen.
I tillegg har knapt nok noen svart på høringen: den ser ut til å være spesialkonstruert for å gå «under radaren» til kommuner og ulike brukergrupper i naturen. Kun 4 har svart, og det er departementene, en fylkeskommune, Fefo og et reinbeitedistrikt. Og det er ikke så rart. Man har brukt den klassiske: legge den ut på våren, og be om svar innen 15. august. Da vet man at det for de fleste forsvinner i ferieavviklingen. Vi er overbevist om at dette ville nok både samer og andre i Finnmark, ønsket å mene noe om, i stedet for at det har vært nesten skjult for folk at man endrer så vesentlig på alle prinsipper, sier Kåven.
Retningslinjene sier heller ikke noe om hva man skal gjøre om to samiske brukergrupper står mot hverandre. Hva gjør man hvis sjøsamer ønsker å utvikle reiselivsbedrifter, og vi vet at reinen beiter på kysten på sommeren? Hva når fastboende samer i innlandet vil starte det samme på innlandet? Hvordan skal man da vurdere den endrede bruken. Slik det er lagt opp til nå, skal det være total vern av reindrifta, som går over alt annet.
Vi ser også i media at AP skyter på Nordkalottfolket og kaller oss for feige, fordi vi ønsker å utsette saken i komiteen. Det er jo ganske utrolig. Her leter man etter måter å være negativ på. AP har fremmet en sak om å endre formålsparagraf så utvikling får mer fokus. Men, hva hjelper det om ikke kommentardelen og underparagrafer som bestemmer fortolkningen av formålsparagrafen ikke følger opp dette?
Det er så mange juridiske formuleringer som her må gjennomgås at det vil være fullstendig urimelig at lekfolk, som vi faktisk er, skal sitte og omformulere retningslinjer uten juridisk hjelp. Vi kommer derfor ikke engang til å foreslå utsettelse – vi kommer til å gå lengre: vi foreslår å sende saken tilbake til sametingsrådet for ny utarbeidelse. Reglene for endret bruk av utmark i Finnmark må ivareta en balanse mellom utvikling og vern, ikke bare vern.
Vi er helt sikker på at mange er enige med oss i at man ønsker utvikling i Finnmark, og at alt ikke bare skal dreie seg om å verne reindrifta. Alle utmarksbrukere er like mye verdt, og det skal vises i retningslinjene. Vi er veldig tilfreds med at Nordkalottfolket fører en politikk som handler om likeverd og utvikling for alle, og ikke bare ønsker vern for en part, avslutter Toril B. Kåven og Vibeke Larsen.
