Valgmanntallskaoset

Oppdatert pr 15.05.23:

Når man begjærer seg opptatt i Sametingets valgmanntall har man først et subjektivt kriterie som må oppfylles – at man oppfatter seg som same. Dernest har man et objektiv kriterie som må oppfylles. Enten kan man oppfylle dette kriteriet gjennom språkkravet som handler om samisk som hjemmespråk, enten hos deg selv, dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre eller man kan oppfylle kravet om at ens foreldre er innskrevet i manntallet.

Når det gjelder språkkravet har man frem til nå skrevet inn navnet, fødselsdato og bostedskommune på den/de samisktalende foreldrene, beste- eller oldeforeldrene. Sametinget har gjort søk og dersom de ikke har funnet den oppførte personen har man tatt kontakt med søker for å innhente mer informasjon. Man har ikke tidligere vært pålagt å legge med språkdokumentasjon for å sende inn begjæring om opptak i Sametingets valgmanntall.

Fredag 14. april ble vi gjort oppmerksom på at man ikke kunne sende inn begjæring om opptak i Sametingets valgmanntall uten å legge med dokumentasjon om at forfedrene var samisktalende. Kravet om å legge med dokumentasjon var gjort obligatorisk.  Samtidig kom det inn meldinger om at folk hadde fått avslag på grunnlag av manglende dokumentasjon.

Nordkalottfolket tok kontakt med plenumsleder Sottinen for å få en forklaring på hvorfor kravene for å søke seg opptatt i Sametingets valgmanntall var endret. Plenumsleder uttrykte at han ikke visste noe om det obligatoriske kravet i søknadsskjemaet.

Mandag 17. april sendte vi henvendelse til Sametingets kontrollutvalg. Vi ber Sametingets kontrollutvalg å utføre lovlighetskontroll av både det nye obligatoriske dokumentasjonskravet og avslagene som er begrunnet i manglende dokumentasjon. I ettertid ble vi oppmerksom på at avslagsbrevene også manglet informasjon om klageadgang, og vi ettersendt også dette til Sametingets kontrollutvalg.

Vi sendte også henvendelse til Sametingets plenumsleder der vi ber om en redegjørelse av disse rutine-endringene og hva disse i praktisk vil si. Om Sametinget selv har sluttet å sjekke hjemmespråk gjennom de digitale arkivene, påpeker vi at om at folk skal forlanges å dokumentere selv, så må det utarbeides konkret bruksanvisning på hvordan hente ut den dokumentasjonen som Sametinget forlanger.

Nordkalottfolket sendte også ut en pressemelding for å gjøre folk oppmerksom på endringene i manntallsbehandlingen på Sametinget.

Tirsdag 18. april sendte vi brev til plenumsledelsen ved plenumsleder Sottinen, der vi krever at alle avslagene som er begrunnet i manglende dokumentasjon trekkes tilbake, og at søknadene behandles etter gammel praksis. Søker er ikke kontaktet av Sametinget i forkant med beskjed om at slik dokumentasjon er nødvendig, og vi påpeker at avslagsbrevene også mangler opplysninger om klageadgang.

Onsdag 19. april sendte vi ny henvendelse til plenumsleder Sottinen. Vi spør igjen om avslagene som feilaktig er grunngitt i manglende dokumentasjon ville trekkes tilbake og behandles på nytt

Torsdag 20. april fikk vi svar fra Sametingets plenumsledelsen, der plenumsleder viser til at avslagene er kommet fordi man ikke kan dokumentere samiskspråklige forfedre og at brev om klageadgang vil ettersendes. Vi har konkrete bevis på at Sametinget ikke har vært i kontakt med søker for å etterspørre ytterligere dokumentasjon, men at avslagene likevel er grunngitt i manglende dokumentasjon. Vi har også dokumentasjon på at Sametinget IKKE har kontrollert opplysningene de har fått. Etter egne søk, har våre slektsforskere brukt ett minutt på å kontrollere opplysningene, og funnet samisk språktilhørighet.
Plenumslederen forklarer praksisendring med økt mengde manntallssøknader og ønske om effektiv saksbehandling. Vi ser imidlertid at den nye praksisen har påført søker et dokumentasjonskrav som i få tilfeller kan innfris, og vi er ikke enig i plenumleders forståelse av at saksbehandlingen har vært i tråd med god forvaltningsskikk og at avslagene er gitt på riktig grunnlag. Vi sendte derfor inn nye spørsmål – både svar og nye spørsmål kan leses her.

Fredag 21. april sendte vi ny henvendelse til plenumsleder Sottinen, der vi ønsker en avklaring om det er søknadsskjemaets ordlyd «manglende dokumentasjon kan medføre avslag» eller nettsidens oppfordring som innsendt dokumentasjon som et bidrag i saksbehandlingen som legger føringer for videre saksbehandling. Samtidig ønsker vi svar på hvilken dokumentasjon Sametinget godtar, all sin tid det i alle fall etter krigen ikke vil være noen registre og svært få bygdebøker som omtaler etnisitet. Dette har sin helt naturlige forklaring i både fornorskningen og i jødeutryddelsen under krigen.

Tirsdag 25. april får vi svar fra plenumleder Sottinen der han presiserer at det er frivillig å sende inn dokumentasjon, og at der Sametinget ikke finner opplysninger som støtter samisk som hjemmespråk skal søker kontaktes på nytt med forespørsel om å sende inn utfyllende opplysninger.

Vi har dokumentasjon på at Sametinget IKKE har kontrollert opplysningene de har fått. Etter egne søk, har våre slektsforskere brukt ett minutt på å kontrollere opplysningene, og funnet samisk språktilhørighet. Og vi mener fremdeles at en rekke søkere har fått avslag på feil grunnlag og at disse bør behandles på nytt uten at søker må klage!

Nordkalottfolket har bedt om møte med plenumslederen, der vi får en orientering og gjennomgang av saksgangen rundt begjæring av inntak i Sametingets valgmanntall. Plenumsleder Sottinen har forespeilet at alle gruppelederne på Sametinget vil bli innkalt i løpet av første uke i mai.

Konklusjon pr 28.04.2023

1. Avslagene på grunnlag av manglende dokumentasjon
   vil ikke bli behandlet på nytt, men Sametinget skal sendes ut brev som opplyser om klageadgang.
   Vi oppfordrer alle som har fått avslag på grunnlag av manglende dokumentasjon til å klage og forlange søknaden behandlet på nytt.
2. Vi oppfordrer alle samer,
   som oppfyller språkkravet, om å melde seg inn i valgmanntallet. Vi kan ikke finne oss i å bli blokkert ute, fordi noen politikere mener feil samer skriver seg inn.
3. For nye søkere: søk med utgangspunkt i fødselsdato, navn og bostedskommune til din samisktalende forfedre, slik som det står i søknaden. Annen dokumentasjon er FRIVILLIG. Legg ved dokumentasjon om du har – men det er Sametingets plikt å kontrollere opplysningene. Sametinget skal ta kontakt med deg om opplysningene de trenger flere opplysninger før endelig behandling av begjæringen.

Mandag 8.mai inviterte plenumsleder Tom Sottinen alle gruppene på Sametinget til et orienteringsmøte om Sametingets valgmanntall og saksbehandlingsrutiner av manntallsbegjæringer. Med på møtet var Sametingets direktør.

Nordkalottfolket fikk ikke noen konkrete svar på om alle avslag, som er blitt gitt med begrunnelsen i manglende dokumentasjon på samiskspråklige forfedre, behandles på nytt. Det fremkom at Sametinget selv kontrollerer avslagsvedtak, etter at disse er sendt til søker. Dermed kan en søker først få avslag på sin begjæring om opptak i Sametingets valgmanntall, for så å få brev om at de er innlemmet i valgmanntallet. Dette uten at søker har foretatt seg noe. Dette virker svært vilkårlig både for søker og omverden.
Nordkalottfolket fikk heller ikke svar på hvilke kriterier som lå til grunn for utvelgelse av hvilke avslag som skal kontrolleres etter at avslag var gitt og sendt søker.

Det presisert tre ganger på møtet, at Sametinget ikke har kompetanse verken på digitale arkiv eller innen slektsgranskning. Vi finner det svært bekymringsfullt at Sametinget skal forvalte Sametingets valgmanntall uten denne type kompetanse. Sametingets valgmanntall er grunnmuren for Sametinget, og uten denne type kompetanse er det fare for at grunnmuren forvitrer.

Fornorskningen har ført til at en stor andel av den samiske befolkningen mistet samisk språk flere generasjoner tilbake i tid. Og den eneste måten å få verifisert at man har rett til å stå i manntallet er sannsynliggjøring av forferdes hjemmespråk gjennom digitale arkiver og andre digitale kilder. Det er svært problematisk dersom Sametinget ikke kan verifisere de opplysningene man får. Det er også uforståelig hvordan Sametinget mener de skal kunne oppfylle sin veiledningsplikt uten denne type kompetanse.