Nordkalottfolket har ikke politikk på alle mulige områder, men har plukket ut de områder hvor vi deltar i den politiske debatten. Siden vi har tre representanter på Sametinget, dreier mye av politikken seg om hva vi mener om den politikken som drives på Sametinget.
På sametinget er vi for tiden i opposisjon, og utgangspunktet for hva vi arbeider med, finner vi i våre vedtekter og vårt arbeidsprogram til Sametingsvalget:
Last ned: Nordkalottfolkets arbeidsprogram 2021–2025.
Nordkalotten har i århundrer vært en smeltedigel av samer, kvener, finner, nordmenn og andre, derfor er v i dag er en blanding av alt. Mange av oss hører hjemme i flere av kulturene, mens andre definerer seg sterkest i én kultur. Vi kaller oss Nordkalottfolk. I programmet har vi fokus på hvordan vi kan styrke samisk kultur og samfunnsliv, til beste for hele landet.
Vi vil ha levende samfunn med utvikling, vekst og trivsel. Vi vil snu utviklingen med aldrende befolkning og kompetanseflukt. Dette skal vi klare gjennom å ta en aktiv rolle, og få til økt samarbeid mellom Sametinget og lokalsamfunn, kommuner, regioner, regjering og storting. Vi har trua!
Arbeidsprogrammet tar for seg de områder vi ønsker å gi mest fokus. Mange områder er ikke mye omtalt. Det betyr ikke at vi ikke har klare meninger om dette. Disse vil framkomme på nettsidene våre, tas direkte i debatt og forslag på Sametinget. Vi tror det er viktig at Sametinget konsentrerer sine ressurser om de viktigste temaene som bør være: Næring, kultur og språk, samt være en aktiv samarbeidspartner til alle med sammenfallende interesser.
Vi vil ha levende samfunn med utvikling, vekst og trivsel
Likeverd og likestilling
Målet er full likestilling og likeverd både på Sametinget og i samfunnet forøvrig. Spesielt den sjøsamiske kulturen er lite anerkjent, lider av fornorskningsprosessen og at det samiske samfunn i dag ikke har samme aksept for sjøsamer, blant annet fordi de i hovedsak har norsk som morsmål. Mye av det samme ser vi med fastboendes utmarksbruk. Samer og kvener har levd side om side, og har ofte sterke slektsbånd og har påvirket hverandres kulturer over generasjoner. Vi ønsker derfor økt samisk-kvensk samarbeid der det er naturlig, for tar vi vare på kvensk kultur, tar vi også vare på samisk kultur.
Nordkalottfolket vil jobbe for:
• Like rettigheter til alle samer. Samiske næringer skal behandles likeverdig og balansert, og være likestilt i diskusjoner om rettigheter og vern.
• Bidra til likeverd mellom samisk, kvensk og norsk kultur.
• Jobbe for likestilling og likeverd i det samiske samfunn, mellom menn og kvinner, og likeverd mellom de ulike samiske grupperinger.
• Sikre at også kvenske kulturminner får et likt vern som det samiske.
Bærekraftig bruk av naturen er beste form for vern
Natur og miljøspørsmål
Naturen har dannet livsgrunnlaget for folk på Nordkalotten i tusener av år, og Nordkalottens folk har en sterk nærhet til naturen. Naturnærheten er en viktig del av levemåten i nord. Naturbruken har vært bærekraftig; gjennom bruk av naturen har man vedlikeholdt og skjøttet om vassdrag og fiskevann, utmark, planter, skog i store områder samt ivaretatt og utviklet kunnskapen om naturen.
Nordkalottfolket vil jobbe for:
• Bærekraftig bruk av naturen er beste form for vern. Det blir ikke mer og bedre natur av å opprette flere verneområder i områder med så få mennesker som på Nordkalotten.
• Forsterke den tradisjonelt sterke naturnærheten, sankingskulturen og ønsket de fleste har om å bruke naturen slik den tradisjonelt har vært brukt av nordkalottfolk.
• Ingen områder vernes uten lokalbefolkningens samtykke. Det åpnes for å redusere restriksjoner i eksisterende verneområder.
• Alders tids bruk og hevdvunnen bruk av natur og utmark blir anerkjent og akseptert av besluttende myndigheter og forankret i lover og reguleringer. Lover og reguleringer endres slik at måten lokalbefolkningen tradisjonelt har brukt naturen på og overført til dagens samfunn, blir anerkjent og akseptert.
• Bevisstgjøre nordkalottfolk om alders tids bruk og hevdvunnen rett til bruk av utmarka.
• Et forvaltningssystem som holder pukkellaksen borte fra de lakseførende elvene.
• Mineralnæring, oppdrett og all annen industri skal vurderes etter bærekraftige prinsipper, ta utgangspunkt i nullutslipp på lik linje med oljenæringen.
Bygde- og sjøsamiske områder
Bygdene i distrikter er viktig for opprettholdelse både av den sjøsamiske og fastboende samers kultur, og det gode samspillet mellom de ulike kulturer i nord. Det er gjerne her man ser samiske tradisjonelle næringer og levemåte utfolde seg.
Nordkalottfolket vil jobbe for:
• Bedre infrastruktur til sjøsame- og kvenbygder i hele regionen. Arbeide for bedring av fergeruter, ambulansetjenester, internett og næringsmessig infrastruktur i distriktene.
• Bygdeskoler skal opprettholdes når det er faglig forsvarlig for å sikre at den samiske og kvenske kulturen opprettholdes og videreutvikles.
• Å etablere et Kystsamisk hus med fokus på både kystkulturen og næringsveier ved kysten, samt fylle rollen som en ressurs for småskalaprodusenter og etableringer av kombinasjonsnæringer.
• Sjøsamiske nettverk og institusjoner med utgangspunkt i bygder og fjorder skal bygges. Flere sjøsamiske samlingspunkter skal etableres, gjerne i felleskap med kvenske organisasjoner og bygdelag der dette er naturlig. Felles kulturhus vil styrke distriktenes stemme.
Naturnæringer og næringsliv generelt
Naturnæringer omfatter næringer som landbruk, skogbruk, utmarksnæring inkludert reindrift, fjordfiske, innlandsfiske, sanking og all naturbasert næring i utmarka.
Den største trusselen mot samisk språk og kultur er avfolkning og forgubbing av distriktene. Det er behov for etableringer av nye næringer i tillegg til å utvikle de tradisjonelle. Vi vil vurdere samfunnsnytten opp mot ulempene slike etableringer medfører.
Variert næringsliv og gode arbeidsplasser
Nordkalottfolket vil jobbe for:
• En bærekraftig næringsutvikling skal være basert på nytenkning og modernisering, med bolyst, økonomi, sosiale forhold og bærekraft som bærende elementer.
• Skape likeverd mellom de ulike næringsformene innenfor det samiske samfunn, og unngå diskriminering av samiske næringsformer innenfor det norske lovverket.
• Å avbyråkratisere småskalaprodusenters hverdag og skape næringsklynger som gir økt kompetanse og motivasjon til å drive næring.
• Etablere ressurssenter for småskalaprodusenter og næringskombinasjoner.
• Sametingets geografiske virkeområde for næring utvides til alle områder som historisk har hatt samisk befolkning, uavhengig av om den enkelte kommune har definert seg som en samisk kommune. Alternativt tas virkeområdet bort, og man definerer prioriterte næringsområder.
• Landbruket tilrettelegges for økt fokus på kombinasjonsnæringer opp mot andre naturnæringer, spesielt med fokus på videreforedling, matproduksjon og reiseliv.
• Det gis incitament for å legge om til mer økologisk drift i naturnæringer, med dyr og plantesorter som er tilpasset vårt arktiske klima. Grønne subsidier innføres.
• Etablere kyst- og fjellstuer for økologisk og autentisk natur- og kulturturisme.
Utmarksnæringer i fokus
Nordkalottfolket vil jobbe for:
• Næringsformer som gir sterk tilknytning til lokal kultur og natur, slik som utmarksnæring/reindrift, fjordfiske, landbruk, duodji/håndverk og reiseliv, skal styrkes. Lønnsomhet må skapes og favoriseres.
• Egen næringslov som innbefatter utmarksnæring på land som innlandsfiske, reindrift, duodji, sanking av bær og urter, skogsdrift, og ulike kombinasjonsnæringer. En næringslov må være fremtidsrettet, miljøfokusert, fremme naturbasert nytenking og ivareta lokalbefolkningens rett til å drive utmarksnæring.
• Reindriftsloven må balanseres med annet lovverk. Reindrift skal fortsatt ha beskyttelse gjennom loven, men ikke på bekostning av, og i konflikt med andre naturnæringer og lokale brukere.
• Andre utmarksnæringer og landbruket må gis samme rammebetingelser som reindrifta.
• Innlandsfiske som næring utvikles. Etablere mottaksanlegg for innlandsfiske og utmarksprodukter, og være pådriver for at offentlige institusjoner som forsvaret og helsevesenet kjøper inn mat fra lokale matleverandører.
Kysten, fisken og bo i bygda
Fisken, kysten og fjorden har gitt arbeidsplasser og levedyktige samfunn i generasjoner. Dette må styrkes og utvikles.
Nordkalottfolket vil jobbe for:
• Hele kvotesystemet innen fiskeriene må avvikles, staten må kjøpe kvotene tilbake og heller leie de ut til fiskerne til en fornuftig pris.
• Sjøsamers rett til fiske er basert på historiske rettigheter til fiske som del av det materielle kulturgrunnlaget og tilhører alle som bor i et definert samisk område. Sjøsamisk fiske må få skje uhindret. Lokalbefolkningen har rett til å benytte seg av fiskeressursene uten kvalifiseringskrav. Smith-utvalgets innstilling anerkjennes og implementeres.
• All oppdrett skal innen 5 år være utslippsfrie.
• Laksefisket i elv og sjø er sterke kulturbærere, og skal ha forrang når det gjøres reguleringer.
Lokalbefolkningen har rett til å benytte seg av fiskeressursene uten kvalifiseringskrav
Språk er en berikelse
Språket er en viktig del av folks identitet. Barnehager og grunnskoler lovpålagt å ha integrert undervisning i samisk språk og kultur, men vi har erfart at dette ikke fungerer i praksis.
Nordkalottfolket vil jobbe for:
• Nynorsk tas vekk som obligatorisk fag i Nord-Norge, til fordel for å kunne velge mellom nynorsk, samisk og kvensk på alle klassetrinn til og med videregående skole.
• Alle offentlige instanser og skoler samarbeider med foreldre for å tilby akseptabel undervisning i samisk og kvensk/finsk for de som ønsker, uten at dette går ut over vesentlige fag i opplæringen.
• Voksne samer med norsk som morsmål skal få et akseptabelt tilbud om samisk opplæring med moderne hjelpemidler.
• Det utvikles digitale språkkurs for voksne som tilbys gratis, på alle de tre ulike samiske språk.
• Norsk språk anerkjennes også som morsmål for samer.
• Samisk språk skal bevares og styrkes. Sametinget skal gjennom utstrakt samarbeid med andre offentlige organer fylle dagens språkrettigheter med reelt innhold, og ikke bare rettigheter på papiret.
• Flere språkarenaer for barn og ungdom i områder der samisk språk står svakt.
• Flere digitale læremidler og flere samiske språklærere.
• Ambulerende sørsamisk språk- og kulturteam som tilbyr mobilt bibliotek, språkbad, lesestunder, og andre språk- og kulturaktiviteter.
• Lulesamisk pilotskole på Drag prioriteres for å utvikle læremidler i lulesamisk.
• Utvikling av metodikk for samisk fjernundervisning og etableringer av flere samiske leirskoletilbud.
Økt kunnskap og anerkjennelse av sjøsamisk og kvensk kultur
Med fokus på kultur og kulturnæringene
Til tross for sterk fornorskningsprosess, har samisk kultur hatt en oppblomstring. Nordkalottfolket vil stimulere til forsterking og videreutvikling av ulike kunst- og kulturuttrykk. Kultur, natur og næring henger nøye sammen i nordområdene, og dermed vil mange av mange av tiltakene foreslått under andre temaer, gi styrket kultur.
Nordkalottfolket vil jobbe for:
• Styrke kulturnæringer og kreative næringer slik at flere kan leve av kunst og kultur.
• Sikre gode rammevilkår for kulturnæringen, kreative næringer og kulturarbeidere.
• Styrke og videreutvikle festivaler og andre møteplasser med fokus på samiske kulturuttrykk.
• Den nordkalottske fortellertradisjon ivaretas, og historiefortellingens betydning dokumenteres og tilgjengeliggjøres.
• Felles same- og kvenkultursenter i Tromsø, hvor begge de to minoritetene kan ha ulike kulturaktiviteter.
• Økt kunnskap og anerkjennelse av sjøsamisk og kvensk kultur.
Ungdom og den digitale samiske hverdagen
Barn og ungdom er vårt håp for fremtiden og de engasjerer seg i ulike tema, såfremt det blir fremstilt på en moderne, enkel og fremtidsrettet måte. Vi ønsker at flere skal engasjere seg i ulike tema som angår nordkalotten, og vil forenkle ungdommers mulighet til å delta i kulturaktiviteter og næring.
Nordkalottfolket vil jobbe for:
• Forenkle søknadsprosesser og støtte prosjekter som initieres av ungdom.
• Skape arenaer der ungdom kan engasjeres i kompetanseprosjekter innenfor naturnæringer og naturbruk, gjennom eksempelvis seminarer, kurs og konferanser.
• Økt fokus på digitaliserte verktøy for tema som opptar ungdom i arktiske områder.
• Utvikle ungdoms digitale kompetanse til arbeidsplasser i nord.
Nordkalottsk åndelighet og hele mennesket
Åndelige verdier er viktig del av samisk og kvensk identitet, både innen helse, pleie og omsorg – og også som del av vår levemåte og verdensbilde. I tillegg har vi fortsatt en natur- og åndelig nærhet innenfor mange samiske områder. Kristendommen, og spesielt læstadianismen, står også sterkt, og mennesker har generelt et nært forhold til sin tro. Tanken om at kropp og sjel henger sammen er sterkt rotfestet på Nordkalotten.
Nordkalottfolket vil jobbe for:
• Videreutvikle og styrke de nordkalottske åndelige verdier, som del av samisk levemåte og tankesett. Åndelige verdier og tilnærminger skal anerkjennes innenfor helsevesenet.
• Opprettholdelse av, og respekt for hellige samiske steder og elementer.
• Aksept av, og kompetanseutvikling på komplementære og tradisjonelle behandlingsformer, som et tillegg til konvensjonell medisin. Åpenhet rundt nye og tradisjonelle behandlingsformer.
• Samiske/nordkalottske tradisjonelle hjelpemetoder som healing og «lesing» aksepteres som del av vår levemåte og psykososiale helsetilbud.
• Etablering av et kompetansesenter for å motvirke vold og overgrep i samiske samfunn.
Nordområdepolitikk
Nordområdepolitikken må sikre at lokalbefolkningen har samme trygghet for sitt leveområde, sine arbeidsplasser, kultur og natur, som andre i Norge. Samfunnet skal utvikles for å styrke tilstedeværelsen, og sikre og trygge samfunnslivet i nord. Norsk, samisk og kvensk kultur og tilstedeværelse hører naturlig til i nord, og alle tre skal anerkjennes og respekteres. Naturen skal danne grunnlaget for arbeidsplasser, kultur og verdensbilde, nå og i fremtiden.
Nordkalottfolket vil jobbe for:
• Utbygging og forbedring av infrastruktur i nord, slik som realisering av Nordnorge-banen, kortbanenett med konkurransedyktige priser og oppgradering av veinett slik at dette tilpasses den forventede økning innen industri og annet næringsliv.
• Arktisk mat og arktisk levemåte skal få høystatus, og gi både arbeidsplasser og økt bolyst. Vi vil skape 1000 nye arbeidsplasser tilknyttet utmarksressurser, foredling og reiseliv.
• Bærekraftige avfallsløsninger som gir lokal verdiskapning – vi tar hånd om eget avfall.
• Naturressursene skal sikre bosetting og gi lokalbefolkningen mer makt over egen hverdag.
• Det skal innføres ressursrente i områder hvor distriktene avgir ressurser til næringsutvikling: Havbruk, fiskerier, vannkraft, vindkraft, mineralindustri m.m.
Finnmarkseiendommen
Finnmarkseiendommen (Fefo) er største grunneier i Finnmark, er vårt felleseie, og har et stort samfunnsansvar. Det er viktig å finne en balanse mellom å ikke bruke opp «arvesølvet» til kommende generasjoner, og samtidig bidra til vekst og utvikling i ikke-fornybare ressurser. Fefo har bygd opp en sterk organisasjon på flere fagfelt. Samtidig vil det for fremtiden være viktig å vise Finnmarks befolkning at man ønsker å bygge opp en trygg forvaltning av ressursene. Finnmarkseiendommen skal forvaltes til beste for alle finnmarkinger, uavhengig av etnisk tilhørighet. Dette innebærer selvfølgelig også at både samisk, kvensk og norsk kultur skal leve videre.
Nordkalottfolket vil jobbe for:
• FeFo skal ha en sunn og nøktern økonomi. Finnmarkseiendommen skal fortrinnsvis drive med forvaltning av våre ressurser.
• Finnmarkseiendommen anerkjenner og respekterer lokalbefolkningens hevdvunne rett til forvaltning og bruk av naturen og utmark.
• Finnmarkseiendommen skal legge til rette for at naturen fortsatt skal være en viktig del av levesettet til Finnmarkinger, og danne bærekraftige arbeidsplasser for lokalsamfunnet.
• At deler av FeFos inntekter på eiendomssalg og festeavgifter tilfaller vertskapskommunene.
Ingen verneområder uten lokalbefolkningens samtykke
Her er noen eksempler på lovendringer vi mener bør gjennomføres:
• Plan- og bygningsloven: Avbyråkratisering og reduserte krav, som gir enklere saksbehandling og enklere mulighet for sjølbygging. Balansere innsigelsesretten og få ned tidsaspektet i all type behandling.
• Motorferdselloven: Anerkjenne vår høstingskultur og bruken av naturen i nord. Innlemme flere næringer i unntaket for kjøring både på barmark og snødekt mark. Gi lokalbefolkningen utvidede rettigheter til kjøring på snødekt mark, og flere muligheter for transport ifm høsting. En generell oppmykning og god mulighet til å få kjøre til flere fiskevann for folk flest.
• Forskrift om hjelmbruk på scooter: Endre så barn og voksne i slede ikke trenger å bruke hjelm, heller ikke folk som jobber i utmarksnæring.
• Reindriftsloven: Balansere reindriftsloven, så andre utmarksbrukere er likestilt reindriftsnæringen. Gi sterkere sanksjoner ved brudd på reindriftsloven.
• Naturmangfoldsloven: Det innføres ingen type vern som går på bekostning av lokalbefolkningens tradisjonelle bruk av området. Loven endres slik at den ikke kan brukes som begrunnelse for å stoppe tradisjonell utmarksbruk som ikke er til skade for planter og dyr.*
• Kulturminnelovgivningen: Balansering av kulturminnelovgivningen slik at også kvenske kulturminner får samme betingelser for vern som samiske kulturminner.
• Retningslinjer for endret bruk av utmark: Balanseres for å ivareta alle samiske folkegrupper.
• Veileder for plan og bygningsloven: Balanseres for å ivareta alle samiske folkegrupper.