Vi må slutte å snakke om «vinnere og tapere» i utmarka – Troms trenger samarbeid
Når debatten blir for enkel
Det har blitt for enkelt. For enkelt å dele utmarka i «vinnere og tapere». For enkelt å sette næringer opp mot hverandre. Og kanskje viktigst: for enkelt å glemme at folk faktisk skal leve sammen her, ikke bare vinne en debatt.
I Troms har vi lange tradisjoner for å bruke naturen. Reindrift, jordbruk, jakt, fiske, friluftsliv og motorferdsel – alt dette er en del av hverdagen til folk. Det er ikke nye konflikter vi ser. Men tonen har blitt hardere, og avstanden mellom folk større.
Det er en utvikling vi ikke har råd til.
Når noen skal vinne – taper vi alle

For hva skjer når vi begynner å snakke slik? Jo, da låser vi oss fast. Da blir det viktigere å vinne enn å finne løsninger. Da slutter vi å lytte, og begynner å mistenkeliggjøre.
Det gagner ingen.
Nord er bygd på noe helt annet. Her har samer, nordmenn og kvener levd side om side i generasjoner. Vi har brukt de samme områdene – på ulike måter, til ulike tider. Det har ikke alltid vært enkelt, men det har vært mulig. Fordi folk har funnet praktiske løsninger lokalt.
Det er nettopp det vi må tilbake til.
Mer samarbeid – mindre avstand
I dag ser vi en utvikling der stadig flere beslutninger flyttes bort fra lokalsamfunnene. Reglene blir mer generelle, mer standardiserte – og ofte dårlig tilpasset virkeligheten i Troms. Det skaper frustrasjon. Og det forsterker konfliktene.
Når folk ikke blir hørt, så roper de høyere.
Men løsningen er ikke mer roping. Løsningen er mer samarbeid.
Vi må tørre å snakke om hvordan vi faktisk kan få plass til flere næringer i samme område. Hvordan reindrift kan fungere side om side med friluftsliv. Hvordan motorferdsel kan reguleres lokalt, med ansvar og tillit. Hvordan vi kan bruke naturen – uten å ødelegge den.
For det er ikke enten eller. Det er både og.
Det betyr ikke at alle får alt de vil. Men det betyr at flere kan få noe. Og kanskje viktigst: at vi finner løsninger som folk kan leve med over tid.
Tilliten må bygges nedenfra
Vi må slutte å lete etter den ene riktige løsningen som skal gjelde overalt. Troms er ikke én plass: det er mange lokalsamfunn, med ulike behov og erfaringer. Det som fungerer i én kommune, fungerer ikke nødvendigvis i en annen.
Derfor må vi gi mer makt tilbake til de som faktisk kjenner områdene. De som bruker dem. De som bor der.
Tilliten må bygges nedenfra.
Samtidig må vi være ærlige: Konfliktene forsvinner ikke av seg selv. Men de kan håndteres på en måte som ikke river lokalsamfunn i stykker.
Hvordan får vi dette til – sammen?
Da må vi slutte å gjøre hverandre til motstandere.
Reindrifta er ikke fienden. Friluftsfolket er ikke problemet. De som bruker scooter er ikke hensynsløse. Og de som ønsker vern er ikke utelukkende mot utvikling.
De fleste vil det samme: å kunne leve gode liv i nord, med naturen som grunnlag.
Det er der vi må starte.
I stedet for å spørre: Hvem skal ha rett?
Bør vi heller spørre: Hvordan får vi dette til – sammen?
For hvis vi fortsetter å dele oss inn i vinnere og tapere, så er det til slutt bare én som taper.
Nemlig Troms.
Av: Knut Wingstad, Sametingsrepresentant fra Gáisi