Vibeke Larsen (53)
Bosted: Vassdal
Yrke: Heltidspolitiker
Verv: Leder, presidentkandidat og sittende sametingsrepresentant for Nordkalottfolket. Medlem av Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomité og Sametingets kontrollutvalg.
– Hva fikk deg til å engasjere deg i samepolitikken?
– Samepolitikk er mitt kall – men menneskene er min største drivkraft. Jeg sitter ikke med disse vervene fordi jeg liker å høre min egen stemme, men fordi jeg hele tiden stiller meg selv spørsmålet: Hvordan gjør vi hverdagen bedre for hele vårt folk?
Ofte finner du henne bak en bærbar PC ved kjøkkenbordet i Vassdal. Kaffekoppen er aldri langt unna, og skjermen er full av åpne dokumenter og pågående saker.
– Når jeg er hjemme, er det LeGubb – trønderen jeg møtte for 26 år siden – som er kaffekoker og klesvasker. Han er lett å glede og tung å fornærme. Gode egenskaper når man deler livet med en samepolitiker på reisefot.
– Hvor har du røttene dine fra?
– Jeg er født og oppvokst i Vassdal, men halvt grovfjording. Pappa var fra Grovfjord – også det en samebygd. Mamma var tydelig med oss barna: Vi er «lapper», og det skal vi være stolte av. Det var aldri skam, aldri unnskyldninger – bare trygghet i hvem vi er.
Denne stoltheten har hun båret med seg videre i oppdragelsen av egne barn.
– Jeg kjempet for at barna mine skulle få samisk språkundervisning, og i dag snakker de samisk – selv om vi bare snakket norsk hjemme. Det er en seier jeg er utrolig stolt av. Nå ser jeg hvordan de gir den samme stoltheten videre til sine barn. Den nye generasjonen har kastet all skam – og det gleder et áhkku-hjerte.
– Hvordan vil du beskrive din politiske reise?
– Jeg startet i et praktisk orientert same-AP, der god distriktspolitikk også var god samepolitikk. Min første sak på Sametinget var å sikre bredbånd til alle – også i samiske områder. Etter hvert ble fokuset i samepolitikken mer preget av urfolksrettigheter og mindre av hverdagsnære løsninger. Da meldte jeg overgang til Nordkalottfolket – for meg føles det som å ha kommet hjem.
Hun beskriver dagens samepolitikk som for konfliktsøkende og for lite løsningsorientert.
– Det er for mange nei og for få ja. For mye motstand og for lite samarbeidsvilje. Vi ser et Sameting som ofte prioriterer særinteresser framfor fellesinteresser – særlig i arealsaker. Jeg mener Sametinget har et ansvar for hele det samiske folket – ikke bare én næring.
– Hva vil du endre?
– Likeverd må ikke bare eksistere mellom samer og nordmenn – men også mellom samer. Vi må anerkjenne det samiske mangfoldet og forstå at det finnes mange måter å være same på. Jeg tror fullt og fast at tradisjon og utvikling kan sameksistere. Vi må bygge en felles framtid – for det finnes ingen felles framtid om ikke alle er med.
– Hva gir deg energi i politikken?
– Barnebarna mine – livets dessert! Det er de som driver meg. Jeg vil skape en framtid hvor de har muligheter til å bo og leve i sine samiske områder. Når jeg leser om fraflytting og fallende folketall, gjør det vondt. Men det gjør meg også mer bestemt. Vi må sørge for arbeidsplasser, utdanning og livskraftige bygder i nord.
– Hvem ville du invitert til middag?
– Winston Churchill og Volodymyr Zelenskyj. Jeg ville spurt dem: Hvordan klarer dere å bygge og spre håp – selv når alt ser som mørkest ut?
– Og din visjon som presidentkandidat?
– En samisk fremtid bygget på likeverdighet og sameksistens. En fremtid med plass til både tradisjon og utvikling – og plass til oss alle. Samepolitikk handler ikke bare om rettigheter og grenser. Det handler om mennesker, om barn og barnebarn, om fellesskap og språk vi tar tilbake. Det handler om håp. Og det håpet skal vi bygge framtiden på.